Influensa

Vi skiller mellom tre typer influensa.

1.   Sesonginfluensaen kommer hver vinter. Den skyldes et virus som er bare litt forskjellig fra tidligere års virus sånn at mange av oss vil være delvis immune. Derfor blir ikke så mange smittet, og sykdommen er ikke så alvorlig. Mellom 5 og 10% av befolkningen blir vanligvis syke hvert år.

q    Influensavaksine lages ny hvert år og anbefales for alle hjertesyke, lungesyke, diabetikere og alle over 65 år.

q    Svært få dør av sesonginfluensa. Kan behandles med moderne legemidler (blant annet Tamiflu og Relenza). Lege vil skrive resept til dem som får influensa og kan ha nytte av behandlingen.  

q    Hva kan du gjøre selv? Vask hendene hyppig og ta vaksinen hvis du er i risikogruppene. Ta kontakt med fastlegen din for vaksine.

2.   Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt gjennom hele verden og vil kanskje gi mer alvorlig sykdom. Kanskje 30%  eller noe mer vil bli syke ved en slik type influensa.

q    Vaksine vil bli laget så snart et nytt virus er oppstått. Nasjonale myndigheter har avtaler for å få levert tilstrekkelig med vaksiner til befolkningen. Kommunen arbeider med planer for massevaksinering.

q    Blant syke vil risikoen for å dø være mellom 0,05% (1 av 2000) og 1% (1 av 100). Kan behandles med moderne legemidler (blant annet Tamiflu og Relenza). Helsemyndighetene har et stort nasjonalt lager som vil bli benyttet til dem som trenger behandling.  

q    Hva kan du gjøre selv hvis en slik pandemi rammer Norge? Vask hendene hyppig og ta vaksine når den tilbys. Følg helsemyndighetenes råd.

Legemidlene som kan brukes til forebygging og behandling av influensa erstatter ikke forebygging med vaksine.

3.   Fugleinfluensa er en dyresykdom som svært sjeldent smitter fra fugl til menneske. Fugleinfluensavirus H5N1 som er årsak til det pågående utbruddet er det eneste fugleinfluensaviruset som har forårsaket alvorlig sykdom og død hos et visst antall personer av de som har vært i nær kontakt med smittede fugler. Faren for at mennesker i Norge skal bli smittet av fugleinfluensa er svært liten. Hvis fugleinfluensaviruset endrer seg slik at viruset kan begynne å smitte mellom mennesker kan det føre til pandemisk influensa. Da kaller vi det ikke fugleinfluensa lenger. Risikoen for en slik endring er ukjent, men den er uavhengig av den geografiske utbredelsen av den nåværende fuglesykdommen.

q    Vaksine for fugl finnes. Vaksine for mennesker vil bli laget så snart et nytt virus er oppstått.  

q    Hva kan du gjøre selv? Ikke ta på fugler som er døde eller virker syke. (Vask hendene godt om du er kommet i skade for å gjøre dette.) Barn skal oppfordres til å unngå kontakt med fugler og fugleskitt. Vask hendene godt etter all kontakt med fugl, og etter håndtering av fuglebrett o.l.

                  q Ved funn av død fugl - ring Mattilsynet på tlf. 06040

For mer informasjon: Folkehelseinstituttet www.fhi.no og Mattilsynet www.mattilsynet.no