Målekort Ådalsbruk skole

Virksomhetsleder: Heidi Amundsen

Område

Måleindikator

Resultat 2013

Mål 2014

Resultat 2014

Felles indikatorer

Tjeneste-produksjon

Brukertilfredshet
foreldreundersøkelsen*

5,3

5,3

-

 

Arbeidsmiljø

 

Medarbeidertilfredshet*

4,7

4,9

-

Sykefravær  - egenmeldt

0,82 %

<1 %

1,24 %

Sykefravær – sykemeldt

2,61 %

<2 %

1,88 %

Økonomi-styring

Økonomisk resultat

 

100 %

100 %

Virksomhetens egne indikatorer:

Tjeneste-
produksjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Obligatoriske kartleggingsprøver (andel elever over kritisk grense) vår-prøver:

Lesing 1. klasse

64 %

75 %

59%

Lesing 2. klasse

50 %

75 %

-

Lesing 3. klasse

43 %

75 %

63%

Regning 2. klasse

82 %

90 %

63%

Nasjonale prøver 5. trinn** høstprøver

Lesing

1,5

> 2,0

****

Regning

1,8

> 2,0

****

Engelsk

1,7

> 2,0

****

Antall lærerårsverk ordinær undervisning

 

 

8,07

Antall lærerårsverk spesialundervisning

 

 

0,40

Antall lærerårsverk særskilt språkopplæring

 

 

-

Antall lærerårsverk andre oppgaver

 

 

-

Antall årsverk annet personale (rektor, ledelse, barne- og ungdomsarbeidere/ assistent)

 

 

3,8

Antall årsverk SFO

1,7

1,7

1,7

Støtte fra lærer***

4,1

4,0

4,3

Motivasjon***

3,7

4,0

4,1

Andel lærere som benytter It`s learning

100 %

100 %

100%

Antall elever som må dele pc event. nettbrett

5,09

4

5,2

Andel elever over kritisk grense på frivillig kartleggingsprøve 4. klasse digitale ferdigheter

-

85 %

85%

Andelen av timer gitt til spesialundervisning

14,5%

15%

19%

Andel fremmedspråklige elever som når nivå 2

1/3

50 %

-

Mobbing***

1,2

1,0

1,2

Trivsel på skolen***

4,1

4,5

4,1

SFOs brukerundersøkelse*

5,2

> 5,0

-

Tjeneste-produksjon

Andel elever 1 og 2. klasse som har SFO-plass

56%

70%

76%

Andel elever 3. og 4. klasse som har SFO-plass

44%

60%

55%

Andel elever på SFO som deltar på leksehjelp

54%

75%

32%

*Skala fra 1 til 6, der 6 er beste resultat. Foreldreundersøkelsen er endret dette skoleåret, kan ikke sammenlignes med fjorårets og årets målsettinger. Medarbeiderundersøkelsen ikke gjennomført i 2014.
**Skala 1 til 3, der 3 er beste resultat
***Tall fra elevundersøkelsen høst 2013 7.trinn. Skala 1-5, der 5 er best. For mobbing er skalaen 1-5, hvor 1 er best.
**** ny skala i Nasjonale prøver, så vi kan ikke sammenligne verken fra tidligere år eller med måltallet vårt.
Landssnittet ligger på 50.

Engelsk: Snitt 50
Regning:. Snitt 46
Lesing: Snitt 49

Kommentarer og forklaringer til målekortet

Fellesindikatorer

Foreldreundersøkelsen ble høsten 2014 gjennomført sammen med elevundersøkelsen, digitalt fra UDIR.
Vi fikk en svarprosent på kun 19% - denne svarprosenten er tatt opp både med FAU og i SU.
I forkant av undersøkelsen så ble det sendt ut informasjonsskriv hentet fra UDIR, et skriv pr elev med en kode på for å få et svar pr elev. I tillegg så ble det sendt info og purring gjennom mobilskole. Vi må se nærmere på prosessen før undersøkelsen neste år for å få opp svarprosenten.

Ådalsbruk skole må forvente å gå noe ned på brukertilfredshet fremover, dette begrunnes med at vi ikke skal gå utover våre økonomiske rammer. Skal skolen klare å gjennomføre alle lovpålagte oppgaver, og de økonomiske forutsetningene holdes på dagens nivå, må skolen slå sammen klasser i enkeltfag/timer. I disse timene er det mange elever som ikke har gode forutsetninger til læring. I timer der det er en pedagog (som oftest assistent med) og 40 – 60 elever, så vil en del av eleven også ha med seg uro inn i neste time og forringe læringsutbytte her og.  Uro med hensyn til utrygghet pga en stor gruppe, og en ikke er trygg på denne sammensetningen.

Medarbeiderundersøkelsen er ikke gjennomført dette året. Sykefravær er lavt, men noe høyere enn målet – her har det vært noen runder med magesyke og kraftig forkjølelse, både på ansatte og hjemme med syke barn.  Vi har en langtidssykemelding og noen kortere.

Økonomi; her er målet nådd.

Skolen har dette året hatt sterkt fokus på økonomi. Det har vært satt inn sparingstiltak der det har vært mulig. Nå ser vi effekt av dette arbeidet økonomisk. Vi har slått sammen klasser til store enheter, over det jeg som rektor anser som forsvarlig med tanke på pedagogisk kvalitet.
Viktig at alle er klar over at dette vil få konsekvenser for læringsutbytte - dette vil bli dårligere. Vi har og hatt innkjøpsstopp utover det aller mest nødvendige, dette kan og bidra til å gi et dårligere læringsutbytte.

Skolen har hatt store utfordringer med enkeltelever og adferd som har gitt store utgifter utover hva skolens opprinnelige budsjett var. Skolen har og mange barn med IOP og lovpålagte timer, noe som er utfordrende innenfor et trangt budsjett. Budsjettkorrigeringer og bruk av fond gjør at skolen når målet økonomisk i 2014.

Tjenesteproduksjon

Obligatoriske kartlegginger, lesing og regning.  
Skolen har lagt seg på en målsetting som er realistisk ut fra de bakgrunnsvariablene som en er kjent med i lesing, fra tidligere kartlegginger i det daglige arbeidet, og skolen når ikke målene.  I regning var målet satt urealistisk høyt, ut fra det forrige års gode resultater, og ligger i 2014 langt under målene.  Hva skal skolen gjøre med dette? Ut fra de rammer vi har blir det satt i gang noen lesekurs og regnekurs for å hjelpe til på kort sikt. På lang sikt må vi tenke mer strategisk og at dette er noe som skolen i fellesskap må ta tak i, dette er ikke den enkelte lærers ansvar. Vi har denne høsten jobbet mye med å øke organisasjonskapitalen og strukturer. Dette for å utvikle oss som lærende organisasjon, og vi har blant annet satt av i snitt 1,5 time i uka til felles refleksjon og erfaringsdeling i fag og på tvers av fag. Dette vil igjen gi økt humankapital og sannsynligvis være med på å gi økt læringsutbytte til den enkelte elev ut fra dens ståsted. I denne fellestiden så må vi sette kartlegginger på kartet, og her må det en diskusjon inn i forkant med hensyn til gjennomføring, hva skal vi måle og hvordan måle det. Og i etterkant av karlegginger, diskutere om vi er på rett vei, eventuelt hvilke endringer og tiltak skal settes inn. I tillegg til dette vet vi hva forskningen sier om hva som gir god læring, hele personalet ble skolert på dette på P- dag i februar 2015 v/ Thomas Nordahl, vi må i fellesskap jobbe videre med å utnytte dette. Vi ble og av TN utfordret til å satse kun på 1- 2 ting, og gjøre dette bra før vi går videre. Skolen har startet arbeidet med å se på at vi i fellesskap har ansvar for de grunnleggende ferdighetene – og vår 15 blir det regning som får hovedprioritet. Skolen har i 2014 begynt å jobbe på systemnivå med HIPPT, ikke bare på individnivå, dette for å stå rustet til å gi bedre tilpasset opplæring til alle elever.

Nasjonale prøver for 5. trinn
I engelsk ligger vi på landsgjennomsnittet, i lesing så vidt under gjennomsnittet og i regning noe under gjennomsnittet. I de nasjonale prøvene hadde vi elever med IOP der foresatte ønsket at de skulle gjennomføre.  Vi har elever som skårer på laveste nivå, tiltak med hensyn til lesegrupper og regnegrupper satt inn for noen av eleven. Noen skårer og veldig høyt – her er et tiltak å følge deler av undervisning på et høyere trinn.  I regning så ser vi at enkeltelever har hatt utfordringer med å forstå tekstoppgaver, her kunne det med fordel ha vært satt inn assistent som kunne lest oppgavene for disse.

Resultatene her er diskutert mellom faglærer og skolens leder spesifikt. Videre har vi nå satt grunnleggende ferdigheter inn i skolens diskusjonsfora og at dette er ansvar som ligger på alle lærere, se diskusjon fra avsnittet over.

Skolen har jobbet med elevundersøkelsen og temaene der som går på læring, både med elevene i klassene som har deltatt i undersøkelsen, elevrådet, ansatte og FAU.

Resultater fra elevundersøkelsen i målekortet, kun 7. klasse og 12 elever.
På indikatoren støtte fra læreren skårer skolen over sitt mål – og vi anser dette som meget bra at elevene opplever god støtte fra lærerne. Forskning viser at relasjonen mellom lærer og elev er meget viktig for læringsutbyttet. Skolen har og for alle ansatte hatt tema «relasjonsledelse» på en halv p – dag.

Elevene svarer og at de er motiverte, og for å få god læring er motivasjon og viktig. Motiverte elever kommer ofte av at elever får til noe og opplever mestring.

Indikatorene trivsel i skolen og mobbing – her sårer skolen under målsettingen.  For å få et bedre tallmateriale og jobbe med, har vi tatt undersøkelsen på alle elevene i 5. – 7. klasse, 36 elever har svart.  På Indikatoren mobbing ligger vi da på 1,7 – noe som vi anser som høyt, men et realistisk tall ut fra hendelser høsten 14. Her er og resultatene drøftet i den enkelte klasse, med elevrådet, skolens personale og i skolemiljøutvalget.

 Det kommer frem av drøftingene at i en klasse hadde det vært en liten utfordring mellom noen lærere og elevene.  Skolen har jobbet med dette og alle parter rapporterer nå om at dette er løst. Som organisasjon har vi lærte at vi må ha felles forståelse for skolens måte å jobbe på med hensyn til kommunikasjon og bruk av bra-kort, samt rutinene for å melde fra om hendelser (PALS).  Skolen har i sin virksomhetsplan et tiltak på å lage en pedagogisk plattform med standarder.

Skolen har utfordringer med noen utagerende elever, og har satt inn tiltak rundt disse med voksenstøtte i skolehverdagen, samt alternative læringsarenaer. Vi ser og av undersøkelsen, og skolens egne registreringer, at de fleste tilfeller av uønskede hendelser er i uteområdet og i klasserom. I de lange friminuttene har skolen økt antall voksne ute. I en av klassene har vi hatt ekstern veileder inne med metoden Marte Meo (filming). Vi har hatt skolering/veiledning av voksenpersonalet rundt enkelt klasser fra HIPPT og BUP.  Vi hadde bare helsesøster to halve dager høsten 14 –hun er en meget viktig ressurs koblet opp til det store omfanget av elever som har behov for å prate med helsepersonell her på skolen. Vi er glade for å ha henne her hver uke våren 2015.

Ådalsbruk skole har høsten 14 jobbet mye med læringsmiljøet og forebygging. Vi har hatt fokus på kjerneverdiene våre, Respekt – Ansvar – Omsorg, og standarder knyttet til disse i klasserommene, gangene og uteområdene (vinter for uteområdet). Arbeidet har vært knyttet til mål i fagene norsk, RLE og samfunnsfag. Arbeidsmåter har blant annet vært rollespill, idemyldring, samarbeid og diskusjon. Alle klassene har hatt fremgang med å følge reglene.

SFO har og stor betydning for elevenes skolehverdag. De ansatte her har jobbet mye med ledelse og generelt med trivsel på alle nivåer, og spesielt med lydnivået inne – der det er merkbar bedring. Vi har trivselsleder som gjør en flott innsats slik at ingen skal føle seg alene i friminuttene.  Småtrinn lærere har satt i gang et prosjekt i skogen for å øke kreativ lek i friminutter. FAU skal sammen med skolen jobbe med språkbruken til de unge på Ådalsbruk.

Til toppen