Fangstgropene er vanskelig å datere sikkert, siden fangstteknikken har vært brukt over en lang periode av forhistorien. Ved utgraving er det ofte vanskelig å finne daterbart materiale som kan knyttes direkte til fangstgropa. Den eldste relativt sikre dateringen man har på fangstgroper i Norge, går tilbake til eldre bronsealder (til rundt 1500 f. Kr.). Det ser imidlertid ut til at fangstgroper særlig har blitt brukt i romertid (fra ca. Kr. f. til ca. 400 e. Kr.), og i vikingtid fram til høymiddelalderen (ca. 950-1350).

Fangstgroper ser runde, ovale eller firkantede ut på overflaten, mens bunnen kan være rund, spiss eller rektangulær. På Østlandet har man identifisert to typer groper, en som har hatt et trelokk med en mindre åpning som elgen har gått gjennom, og en med en rektangulær kasse i bunnen og traktformet sidekant, som elgen ikke klarte å sparke seg opp av. Gropene kan være et par meter dype, men det avhenger av om de senere har rast inn eller blitt fylt igjen. Det siste skjedde særlig etter innføringen av en lov i 1863, som krevde at groper som var til skade for husdyr skulle fylles igjen.

Foto: Line Bårdseng

Et av holdepunktene for å skille fangstgroper fra kullgroper er beliggenheten i forhold til hverandre. Mens kullgroper kan ligge i ”svermer” rundt jernvinneanlegg, ligger fangstgropene på rekke på tvers av elgens trekkretning. Slike rekker kalles fangstsystemer, og kan bestå av alt fra to til flere hundre groper. Enkeltliggende anlegg forekommer, men er sjeldne. Antagelig sto det opprinnelig sperregjerder som stengte mellom fangsgropene innad i et fangstsystem. De er oftest blitt borte, men noen er gjenfunnet i myrområder. Disse ligner tradisjonelle skigarder, bare kraftigere.

Den store aktiviteten rundt fangstanleggene i visse perioder kan ses i sammenheng med andre kjente kulturminner. Det er mulig at fangst av elg var viktigere på grunn av eksport av huder, enn på grunn av kjøttet. En slik eksport av huder kan, sammen med en storstilt jernproduksjon, ha vært en forutsetning for den rikdom og makt som avspeiles i blant annet gravminner og gravgaver.

Kilder:
Bårdseng, Line: Løtens utmark, hva skjuler den? Lautin 1999.
Holseng, Ove: Personlig meddelelse.
Jacobsen, Harald, 1992: Fangstanlegg for elg. Kulturminner i skog. Landbruksdepartementet og Det norske Skogselskap.
Solberg, Bergljot, 2000: Jernalderen i Norge. 500 år før Kristus til 1030 etter Kristus. Cappelens akademiske forlag. s. 100-102

Faglig ansvarlig er Marte Spangen (hovedfagsstudent i arkeologi).