Det har vært diskutert hva slags aktiviteter som skal ha foregått på et sted for at det skal kunne kalles en boplass, men vanligvis forutsettes det et sted der noen hadde tilhold i flere dager, og der de også overnattet. I tillegg kan vi tenke oss at en rekke aktiviteter kan ha foregått på en boplass: Arbeid, matlaging, håndverk, ritualer, lek - fest og hverdag. De sporene disse aktivitetene har satt på boplassen gir oss uvurderlig informasjon om tidligere tiders levesett.

 

 

Bildetekst: Flintdolk fra Mykju, Løten. Dateres relativt til siste del av yngre steinalder, mellom ca 2350 - 1800 f.Kr.

 

Boplass er et begrep som kan brukes i alle perioder – også om våre hus og eiendommer i dag. Men i denne databasen er det hovedsakelig steinalderfunn som er omtalt som boplasser.

Steinalderboplasser påvises oftest utfra funn av steinredskaper, eller avfall fra bearbeiding av slike redskaper. Det kan være små, skarpe eller spisse fliser av for eksempel flint, kvarts og skifer. Slike redskaper og avslag har ikke nødvendigvis noen klar form, men kan ha vært flerbruksredskaper til ulike formål, eventuelt festet til ulike typer skjefter. Skjeftene er som regel borte for lengst, siden organisk materiale som tre og bein må ha spesielt gode bevaringsforhold for å overleve i tusenvis av år.

 

 Bildetekst: Enkel skafthulløks fra Rømmen, Løten. Dateres relativt til siste del av yngre steinalder/eldste del av bronsealderen, mellom ca 2350 - 1000 f.Kr.

 

Redskapenes form, samt teknikk og materiale, kan antyde hvilken periode boplassen var i bruk. Mengden etterlatte gjenstander sier noe om hvor lenge den var i bruk. Og distribusjonen av gjenstandene, det vil si hvor de ulike gjenstandene ligger innenfor aktivitetsområdet, forteller mye om hvilke aktiviteter som foregikk der, og hvordan menneskene på boplassen forholdt seg til hverandre. Hvis en boplass blir omrotet, går mye av denne informasjonen tapt for alltid. Derfor er det en fordel hvis man ikke plukker med seg eventuelle funn, men noterer seg funnstedet og melder fra til fylkets kulturvernavdeling.

 

Bildetekst: Skiferpil (fragment) fra Sandbekkmyra, Løten allmenning. Dateres relativt til tidlig eller midtre del av yngre steinalder, mellom ca 4000 - 2350 f.Kr.

 

Kilder:

Bjerck, Hein B., 1992: Boplasser. Kulturminner i skog. Landbruksdepartementet og Det norske Skogselskap.

 

Faglig ansvarlig og forfatter av nettsidene er Marte Spangen (hovedfagsstudent i arkeologi).

Bente Lien har lagt tekst og bilder ut på nettet.