En av de viktigste føringene i veilederen er at syke barn må holdes hjemme, selv ved svært milde luftveissymptomer og tegn på sykdom.

For barn som er i risikogruppe eller har foreldre i risikogruppe bør det opprettes dialog mellom foreldre og barnehagen om det er mulig med tilrettelegging. Et alternativ kan være at barnet kun møter i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet.

God hygiene og redusert kontakt mellom barna er to andre viktige tiltak i veiledningen. Barnehagene skal for eksempel ha plan for håndvaskrutiner og opplæring av barna. For å redusere kontakt anbefales det for eksempel aktivitet utendørs og at barn leker i faste og mindre grupper.

For barnehagebarn hvor det er vanskelig å regulere avstand til andre, blir det viktigste tiltaket å begrense antall nærkontakter til hvert barn og ansatte, for eksempel ved å ha små grupper og ha faste ansatte for hver gruppe. 

I veilederen står det blant annet:

«Barnehager har en avgjørende rolle for barns omsorg og utvikling. De er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide. Barnehageansatte har derfor en sentral rolle for å ivareta barna også i en pandemisituasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smittebegrensende tiltak som gjøres i samfunnet forøvrig. Det har derfor stor betydning at barna kan gå barnehagen i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for barna og de ansatte. For å begrense smitte under en kontrollert gjenåpning av barnehager finnes det en rekke tiltak som kan settes i verk i barnehagen.»

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

De har listet opp hvilke kroniske sykdommer barn kan ha, men fortsatt møte i barnehage og skole som vanlig:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom


Det er også listet opp kroniske sykdommer hos barn hvor det er aktuelt med en individuell vurdering om det er grunnlag for at barnet skal holdes hjemme:

  • Barn og unge som er organtransplanterte
  • Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder
  • Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling
  • Barn og unge med alvorlig hjertesykdom
  • Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet:
  • Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom

Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege.

Ansatte i barnehager og skoler som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Foresatte som selv er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge.

Hele veilederen finner du her.