Det interkommunale smittesporingsteamet holder til i Ankerskogen, hvor det er ryddet plass til cirka 20 personer i teamet. Disse jobber sammen med SMITTEOPPSPORINGSTEAMET: I Ankerskogen er det nå hektisk aktivitet alle dager for å klare å begrense spredningen av Covid-19. Smittesporing er krevende, men helt nødvendig. FOTO: HAMAR KOMUNEkommuneoverlegene, og bruker både dager og kvelder for å hindre at smitten brer seg.


Slik foregår smittesporingen

Når noen har testet positivt for covid-19, varsles den smittede sjøl, fastlegen og smitteoppsporingsteamet. Mens fastlegen følger opp det helsemessige hos den som er smittet, tar en i smitteoppsporingstemaet kontakt for å finne ut hvem som er nærkontakter og hvor vedkommende har oppholdt seg. Ikke bare den siste dagen, men så langt tilbake som 48 timer før vedkommende fikk symptomer og valgte å teste seg. 

Her brukes både bilder på mobilen, avtalebøker, timeplaner, bankutskrifter og annet for å hjelpe på hukommelsen. 


Nærkontakter i karantene

Alle som blir definert som nærkontakter, får beskjed om at de må være i karantene i 10 dager. De må også teste seg for å utelukke at de bringer smitten videre uten å vite det. I det siste har så mange som 500 personer i Hamarregionen testet seg hver dag. Omkring 1300 er nå i karantene.
I karantenen skal man ha minst mulig kontakt med andre. Nødvendige ærend på butikk og apotek, hvis man ikke har andre alternativer, er tillatt. Å gå tur og lufte hunden er også lov. Men å stå i kø eller være tett innpå andre, må for all del unngås.

Det er oftest familie, venner, de man er sammen med på skole eller på jobb eller de man er har en fritidsaktivitet sammen med, som blir definert som nærkontakter. Det er ikke uvanlig at hver smittede har 20 nærkontakter, og unge som går på skole og deltar i fritidsaktiviteter, har ofte enda flere.


Kartlegger bevegelsesmønstre

Det sier seg sjøl at det tar tid å ta kontakt med dem alle. Men det haster, og derfor blir det lange skift – noen ganger fra klokka 8.00 om morran til klokka 23.00 om kvelden

Ved å legge sammen spor; hvor den smittede har vært og hvem de har vært i kontakt med, legges et slags puslespill for å finne ut hvor smitten kommer fra og hvordan den har beveget seg fra en person til en annen.

Det er ikke alltid man klarer å finne ut hvor smitten kom fra. Heller ikke hvem som har blitt smittet først i en familie eller vennegjeng. Men hensikten er uansett å sette inn tiltak for å hindre at smitten sprer seg enda mer. 

Når det i denne perioden igjen er satt inn store begrensninger i barnehage, skole og fritidsaktiviteter for barn og unge, er det fordi det her har vært mange smittede.


Ingen skam

Selv om vi alle har fulgt smittevern-anbefalingene; holdt avstand til «folk flest», vasket hender og spritet oss og vært ansvarsfulle, kan det skje at noen blir syke. Viruset kan likevel finne smitteveier og smitte kan spres. 

- Ingen skal føle på skam om man er uheldig og blir smitta! Sier smitteoppsporingsteamet. Dette kan ramme oss alle. Det viktige er at så mange som mulig tester seg, og at alle som ringes opp av smitteoppsporingstemaet, kommer med så utfyllende og riktig informasjon som mulig. Først da kan vi sammen stoppe et smitteutbrudd fra å bli stort og omfattende. Og som for noen får alvorlige følger.