Hva er den økonomiske situasjonen for Løten kommune akkurat nå?

- Løten har i likhet med de fleste kommuner stramme økonomiske rammer. Vi ser at rammene blir strammere i årene som kommer. Det står utfordringer foran oss, blant annet med den såkalte eldrebølgen. Dette gjør at vi må tenke nytt og vi må jobbe smartere. Vi må starte effektiviseringen nå og ikke vente til situasjonen er for prekær. Pr nå er den største utfordringen at aktivitetsnivået vårt på mange områder er for høyt i forhold til de rammen vi har. Virksomhetene må derfor gjennomgå sine tjenester for å finne ut hvor det aktivitetene kan reduseres uten at det går for mye ut over innbyggerne.

Er det mulig uten at det går ut over innbyggerne?

- Nei, det er klart at folk blir berørt når aktiviteten reduseres. Så det blir hele tiden en kost-nytte vurdering. Hvordan redusere uten at det påvirker for mye eller for mange. For eksempel har vi redusert åpningstiden på servicekontoret. Dette gjør at vi kan spare inn et halvt årsverk. Det mener vi det er verdt, selv om publikum da får en kortere åpningstid å forholde seg til. Vi trenger også at innbyggerne er med og tenker nytt. At de tenker at alt er i utvikling, også de kommunale tjenestene, og at de forstår at alt ikke kan være slik det alltid har vært.

Har Løten en god eller dårlig økonomi? Vi leser om mange millioner i merforbruk, men likevel så legges det hvert år fram et budsjett i pluss.

- Løten kommune har de siste ti årene hatt et budsjett i pluss. Vi har en handlingsregel som sier at vi skal ha et pluss på minst 3 % av brutto driftsinntekter. Dette er noe vi har pålagt oss selv for å ha penger til framtidige investeringer. De siste fire årene har vi vært godt over 3 %, men dette skyldes i hovedsak forhold utenfor vår kontroll, som økte skatteinntekter osv. Jo lengre fram i tid vi ser jo vanskeligere blir det å nå reglen om 3 % overskudd. Når det gjelder investeringsgrad og lånegjeld har Løten en sunn økonomi. Vår største utfordring er at flere av de kommunale virksomhetene ikke klarer å holde seg innenfor rammene sine. Ved 2. tertial nå i høst ligger vi an til et merforbruk på 26 millioner totalt sett for året. Dette betyr ikke at vi ligger an til et underskudd på 26 millioner, fordi vi har også uforutsette inntekter eller reduserte utgifter på omtrent det samme.  Dette handler blant annet om koronatilskudd, innsparing i forbindelse med lønnsoppgjør, lavere pensjonskostnader mm.

Dette høres jo ikke alvorlig ut i det hele tatt. I media kan det høres ut som vi går mot et kjempe underskudd, men så går vi egentlig mot null, eller et pluss i tråd med handlingsregelen?

- Helt krise er det ikke. Årets regnskap reddes av inntekter og kostnadsreduksjoner utenfor vår kontroll. Men et merforbruk på 26 millioner er selvfølgelig alvorlig og viser utfordringene virksomhetene står ovenfor. I tillegg vet vi at de økonomiske tidene blir dårligere.

Hva er det som gjør at virksomhetene sprekker såpass på rammene sine?

- Det er flere grunner til det. Jeg tror ikke det handler om dårlige ledere eller dårlig økonomistyring, i hvert fall. Overskridelsene er innen oppvekst og velferd, de to største områdene, og der hvor vi har flest lovpålagte tjenester. Her har vi mindre handlingsrom nettopp pga de lovpålagte tjenestene. En økning i antall elever med spes. ped. tilbud vil for eksempel påvirke skolenes rammer. Lovendringer som sier noe om bemanning i barnehage påvirker lønnsutgifter i barnehager. Endringer i samfunnet, som at vi for eksempel bor lengre hjemme øker behovet for hjemmebaserte tjenester.

Er det i det hele tatt en løsning innenfor slike virksomheter?

- Det finnes alltid en løsning. Alle virksomhetene er utfordret til å definere hvor de kan effektivisere. Ingen har vært fritatt fra denne øvelsen. Selv de med store overskridelser kan ha andre områder hvor det er mulig å tenke nytt. Dette har vi jobbet med i et internt effektiviseringsprosjekt kalt Løten 2020.

Fortell mer om Løten 2020

- Det har internt i kommunen vært kjørt en prosess hvor alle virksomhetene har blitt utfordret på hvor det kan spares inn for at kommunen skal holde driftsrammene sine. Innenfor hvert område har rådmannen oppfordret til å finne en innsparing på 5 %, men det trenger ikke å være lik innsparing i alle virksomheter, altså ikke ostehøvel-prinsippet. Det viktigste var at de som har skoen på, altså virksomheten selv, spiller inn de forslagene som er mest gjennomførbare, og har minst innvirkning på våre brukere. Av alle forslagene fra virksomheten gjorde rådmannen et utvalg innsparingstiltak som ble foreslått inn i budsjettbehandlingen for 2020. Disse ble, med kun mindre justeringer, vedtatt av politikerne.

Hva går disse innsparingene ut på?

- Til budsjettet for 2020 ble det presentert ei liste på nesten 30 forskjellige tiltak som til sammen utgjør 10 millioner kroner. Kommunen bruker det meste av pengene sine på områdene velferd og oppvekst, så det er naturlig at det er her de største kuttene kommer. Velferdsområdet er helt klart størst, med 43,91 % av kommunens totale budsjett. Deres vedtatte innsparingstiltak for 2020 utgjør 2,88 % av områdets totalbudsjett. Oppvekstområdet er nest størst med 22,86 av kommunens totalbudsjett. Deres innsparingstiltak utgjør 1, 74 %. Det er kun noen av tiltakene som er gjennomført i 2020, noen vil vi se virkningen av i 2021 og noen lar seg ikke realisert.

Hvordan rammer dette de eldre?

 - Løten kommune er gode på eldreomsorg og jeg mener tilbudet til de eldre fortsatt er godt etter de reduksjonene vi har gjort. Vi har slått sammen noen virksomhetsområder og dermed kunne redusere antall ledere. Den største endringen handlet om å redusere ni sykehjemsplasser på helsetunet. Dette kan høres dramatisk ut, men vi har faktisk flere plasser enn vi har behov for og en slik endring er derfor mulig uten at innbyggerne rammes hardt. De eldre bor lengre hjemme og det kan hende vi fortsatt har mer å gå på når det gjelder sykehjemsplasser. Kanskje må det flyttes ressurser fra sykehjemsplasser til tjenester i hjemmet i årene som kommer.

Hvordan har dette rammet skoler og barnehager?

- Innen barnehage får vi en innsparing ved at to barnehager blir til en ny storbarnehage. Ellers ble det foreslått å stenge barnehagene 3 uker, 2 på sommeren og 1 uke i jula. Skolene har spilt inn forslag om å redusere leirskoletilbudet, stenge SFO i tre uker på sommeren, redusere vikarbruk og kutte i et valgfag på ungdomsskola. Ikke alle disse tiltakene har latt seg, eller vil la seg, gjennomføre.

Har det vært en nedbemanning?

- Ingen blir sagt opp. Men det er som sagt blitt slått sammen noen virksomhetsområder og spart inn et par årsverk innen ledelse. Dette gjøres ved naturlig avgang.

Hva skjer med de pengene som spares på disse innsparingstiltakene?

- Ingen av virksomhetene fikk kutt i 2020. Så eventuelle innsparelser beholdes i den enkelte virksomhet sine rammer. Dette skal hjelpe virksomhetene å holde rammene sine.

Hva med 2021?

- Budsjettet for 2021 er ikke behandlet ennå, men i mitt forslag legges det ikke opp til noen kutt, utover at det er noe rammereduksjon innenfor følgende tre områder: rådmannen og kommunalsjefer, kvalifisering og kultur og kommunikasjon.

Ingen kutt innenfor skole altså?

- Nei, ingen kutt innenfor skole. Skolene beholder sine rammer. I tillegg til skolenes faste rammer er noen midler fordelt etter en intern ressursfordelingsmodell. Det er en utregningsmodell som blant annet tar hensyn til elevtall, de ansattes lønnsnivå osv. På grunn av denne modellen skjer det årlige noen mindre justeringer mellom skolene. Færre elever eller lavere lønnsutgifter virker på en slik måte at man kan få mindre andel av totalsummen, mens flere elever og høyere lønnsutgifter gir en høyere andel. Totalpotten er den samme.

Hvorfor kommer det av og til nye tiltak selv om det ligger an til et merforbruk?

- Det er fordi vi må skille mellom drift og investeringer. Løtens utfordring er høyt driftsnivå. Vi jobber for å justere dette nivået slik at rammene holdes. Som rådmann er jeg derfor restriktiv med tiltak som øker de årlige driftsutgiftene. Det er svært mange som skulle hatt noen ekstra hender innenfor sitt virksomhetsområde, men dette er et eksempel på en utgift som øker driftsbudsjettet. Investeringer er noe annet. Dette er engangsutgifter. En kommune vil alltid ha investeringer, uansett hvordan driftssituasjonen er. Som nevnt tidligere har Løten en sunn økonomi når det gjelder lånegrad og gjeld. Noen av investeringene vi gjør er allerede avsatte midler også, f.eks. gjennom midler til sentrumsutvikling eller reserverte tilleggsbevilgninger. Løten kommune holder på med sentrumsplan og det er mye spennende på gang i sentrum. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig og det er ikke alltid ting kan sammenlignes. Så er det selvfølgelig noen investeringer som øker driftskostnadene også, men målet er det motsatte. Et eksempel på dette kan være å bytte til led-pærer i gatelys. Det blir en høyere engangskostnad, men på sikt synker driftskostnadene. Det er slikt en rådmann liker.