Det var i 2020 at kommunestyret bestilte en ekstern dyptgående analyse om hvordan ressursene brukes i Løtenskolen. Analysen skulle munne ut i en rapport som skal gi skoleeier og skoleledelse kunnskap for å bedre drift av og innhold i Løtenskolene. Analysen ble også bedt på å se på en eventuell justering av skolekretsgrenser.

- Vi skal ha en fullstendig tjenestegjennomgang i Løten kommune i løpet av året. Denne analysen er en del av dette og en start på et større arbeid, sier konstituert kommunedirektør Arne Jørstad.

Best mulig kvalitet
Det er KS-konsulent som har gjennomført analysen. De har sammenlignet Løten med andre kommuner som er mest mulig like når det gjelder inntektsgrunnlag, sysselsetting, bosetting, avstand til nærmeste by osv.

I tillegg til å studere ulikt tallmateriell er rektorer, ansatte og elever intervjuet. Hovedintensjonen er å finne sammenhenger mellom den økonomiske situasjonen og kvaliteten på skolehverdagen.

- Målet er ikke å spare penger, men å se på om vi bruker ressursene på en optimal måte for å få best mulig kvalitet i skolene våre, forteller Jørstad.

Ikke bærekraftig økonomi
KS-konsulent mener at skolene drives på et minimumsnivå og at den økonomiske situasjonen ikke er bærekraftig på sikt. Trange økonomiske rammer gjør at det er lite fornying i inventar og læremidler samt at det har en negativ innvirkning på ledere og ansatte.  Denne situasjonen går på bekostning av utviklingsarbeid for å øke kvaliteten på undervisningen. Driftsutgiftene (bygg, strøm mm) ligger ikke hos skolene, men samlet i virksomheten eiendom. KS-konsulent påpeker at det brukes lite penger på drift og vedlikehold. Selv om kommunen har mye bygningsmasse pr. elev, så er utgiftene til å drifte byggene forholdsvis lave. Det påpekes at investeringsbudsjettet ikke står i stil med alderen på skolene. Gjennomsnittsalderen på skolebygningene er høy, ungdomsskolen er blant annet av de eldste i landet. Bortsett fra dette som gjelder drift og vedlikehold brukes det ikke mindre penger på skole i Løten enn i sammenlignbare kommuner.

Mye spesialundervisning
De overordna tallene viser at det er få forskjeller mellom Løten og sammenlignbare kommuner. Det som peker seg ut, er at Løten har forholdsvis mange elever som får spesialundervisning. De finner ikke direkte sammenhenger mellom ressursbruk og elevenes resultater, men mange av resultatene i Løtenskolen er lavere enn det som er forventet, samtidig som det er store forskjeller mellom skolene.

Elevtallet i Løten er forholdsvis stabilt, men det nasjonale rammetilskuddet til skole forventes å synke med 9 prosent fram mot 2030. Med en aldrende befolkning er dette en nasjonal trend.

Innen skole er det mest økonomisk å ha grupper som ligger tett opp til normen for lærertetthet, det vil si grupper på 15 på småtrinnet og grupper på 20 på mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Det er vurdert om en justering av skolekretsene vil bidra til bedret økonomi gjennom mer gunstige gruppestørrelser. Det konkluderes med at om dette skal få ønsket effekt må grensene justeres hvert år og det vil kreve for mye jobb og bli for uforutsigbart for alle parter. 

Ulike modeller
Analysen skisserer tre ulike modeller for strukturell endring som vil kunne gi bedre økonomisk gevinst i fremtiden. Den første modellen som presenteres er å opprette oppvekstsenter hvor man slår sammen barnehage og småskole og plasserer de i felles bygg med felles ledelse. Den andre modellen, som KS-konsulent ser på som mest bærekraftig, er en skolesammenslåing hvor man går fra fire til to barneskoler. Et forsiktig anslag viser til en innsparing på kr. 6-8 millioner pr. år. KS-konsulent mener dette vil gi skolene et økonomisk og faglig ståsted slik at de kan arbeide etter framtidige forventninger og lovkrav. Den tredje modellen som skisseres er å samle alle barneskoleelevene på en felles skole.

Til slutt i rapporten anbefales det at Løten kommune:

  • evaluerer spesialundervisningen og modellen for tildeling av midler til dette
  • ser på samhandling innad i oppvekstsektoren og mot andre kommunale fagmiljøer som f.eks. barnevern
  • jobber med å søke eksterne midler, og refusjoner for ressurskrevende brukere
  • vurderer innholdet i rektorrollen og at det gis bedre opplæring og oppfølging innen økonomi
  • vurderer den interne tildelingsmodellen og at skolene opererer med reelle budsjetter
  • vurderer skolestrukturen, konkret ved sammenslåing, og/eller at opprettelse av oppvekstsentre vurderes

Les hele rapporten her:

Analyse av ressursbruk i Løtenskolen, rapport mars 2021