Kommunalsjef: Toril Hafslund Fossum

Innhold:

Tjenesteområdet velferd omfatter virksomhetene Løten helsetun, hjemmebasert omsorg, BRA (Bolig, rehabilitering og aktivisering), kvalifisering, helse og familie, barnevernet og NAV.  Kommunalsjefen har også ansvar for legetjenesten, fysioterapitjenesten, interkommunalt samarbeid med samfunnsmedisinsk enhet, miljørettet helsevern og Hedemarken interkommunale legevakt. I tillegg psykososial krisehjelp, barnevernvakta og krisesenteret. Tilslutt nevnes RUS-prosjektet, SLT (kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge), BUK (barn og unges kommunestyre) og TrafikkLykke (prosjekt).

Overordnet
Framtidas omsorgsutfordringer er skissert i offentlige utredninger og lover. Det viktigste lovverket for de fleste av tjenestene i velferd er helse og omsorgsloven, folkehelseloven, smittevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, lov om barn og foreldre, lov om sosiale tjenester i NAV, NAV-loven, lov om helsepersonell, introduksjonsloven, opplæringsloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven.
St. meld. nr. 16 «Nasjonal helse- og omsorgsplan» (2011 – 2015) gir en omtale av fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats.

Helse
Kommunen skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Stadige nye krav om bedre omsorg i vårt tjenesteområde medfører store utfordringer. Dette gjelder alle tjenester. Helsehjelp er en rettighet for alle mennesker.

Bristol og Løten legesenter har til sammen sju legehjemler og en turnuslege. Løten fysioterapi har 5,6 hjemler. Det er stor etterspørsel etter tjenestene. Det er behov for utvidelse med en legehjemmel til.

Alle kommuner skal innen 1.1.2016 etablere ”øyeblikkelig hjelp plasser”. Løten og Stange har inngått et samarbeid med Ringsaker kommune om etablering av plasser på Tømmerli omsorgssenter.

Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen
Enheten ble etablert 1.1.2014 med 6,5 årsverk, hvorav 3,5 årsverk kommuneoverlege og tre årsverk for rådgiver miljørettet helsevern. Enheten har hatt full bemanning fra 1.5.2014. Hamar er vertskommune og enheten leverer tjenester til regionkommunene med hovedvekt innen medisinskfaglig rådgivning, smittevernlege, samfunnsmedisin og folkehelse inkludert miljørettet helsevern og helseberedskap. Samarbeidet og delegasjoner er fastsatt gjennom samarbeidsavtalen og leveranseavtalen. Enheten deltar i alle kommunenes arbeid med folkehelseoversikt og har driftet og ledet et kommunalt regionalt forum for dette folkehelsearbeidet.

Helse og familietjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. De skal fremme den psykiske og fysiske helse til barn og unge, skape gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom. For barn er det foreldrene som har ansvaret for deltagelse i helsekontrollene. Fødselsomsorg og barneomsorg er begreper i Helse og familietjenestens arbeid.  Allerede når barnet er to uker gammelt har det vært kontakt mellom virksomheten og familien. Mor og barn skrives nå for tida raskt ut fra fødeavdelingene og større fleksibilitet i tjenesten er nødvendig i det kommunale tjenesteapparatet. Vi ser at flere barn trenger mer oppfølging utover rutineprogrammet og antall barn med store sammensatte behov øker og krever tett oppfølging. Dette medfører nye utfordringer for virksomheten, men tilbakemeldingene fra brukerne er gode.

Barnevern
De siste åra har barnevernet fått stadig flere meldinger med høg alvorlighetsgrad som vold, seksuelle overgrep og rus/psykisk helse. Det er flere omsorgsovertagelser i vår kommune enn i sammenlignbare kommuner. Antall barn under omsorg er høgt og tallet ser ut til å stige. Sett i forhold til befolkningen er meldingene mange. Tidlig intervensjon er sentralt. Det er svært arbeidskrevende å skape endring hos omsorgspersonene, men målet er å arbeide enda mer etter prinsippet om å sette inn hjelp i hjemmet, nærmest mulig brukeren.  Faste ansatte med høg kompetanse er avgjørende for å få en stabil tjeneste og økonomi. Økonomien har fram til 2014 vært svært krevende, men det er viktig å sikre barnas trygghet. I 2014 ser vi at den økonomiske situasjonen har bedret seg noe, men en må se flere år under ett.

Hjemmebasert omsorg
Samhandlingsreformen og raskere utskrivning fra sykehusene har medført at antall pasienter med stor pleietyngde har økt. Mottak av utskrivningsklare pasienter fra 2.-linjetjenesten medfører et stort press på hjemmebasert omsorg da mange av pasientene er avhengig av heldøgnsomsorg med observasjon og tilsyn etter utskrivelsen. Mer kompliserte oppgaver er overført fra sykehusene til hjemmebasert omsorg, antall eldre demente øker og aleneboende demente skaper store utfordringer. Ressursene i hjemmebasert er er begrenset og det er vanskelig å dekke lovpålagte tjenester på en forsvarlig måte. Det er større etterspørsel etter palliativ omsorg i hjemmet - flere alvorlige syke vil dø hjemme. Antall brukere med rus og psykiske lidelser øker og det er stor etterspørsel etter boliger. Kompleksiteten av sykdommer er også større. Dette er ressurs- og kompetansekrevende oppgaver. Videre er det flere brukere med psykiske lidelser og rusproblemer som har behov for tjenester, og hjemmeboende demente har behov for tett oppfølging, BPA (Brukerstyrt personlig assistent) har blitt en rettighetsfestet tjeneste og er i enkelte hjem svært ressurskrevende.

Løten helsetun
Samhandlingsreformen omhandler samspillet mellom 1. og 2.-linjetjenesten. Nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgspersonell, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg er stikkord for den nye tida. Løten har imidlertid hatt mange sykehjemssenger slik at de som ønsker å få videre behandling har kommet fra sykehuset til Løten helsetun. Løten har ikke betalt for ferdigbehandlede pasienter i 2014 - alle er skrevet ut enten til hjemmet eller institusjon.

Det har i flere år vært store utfordringer med økonomien ved drift av sykehjemmet. For å slippe og redusere antall sengeplasser på Løten helsetun har det blitt solgt to plasser til Elverum kommune. Dette har medført at overskridelsene i 2014 ble mindre enn ved tidligere år. Stadige nye krav om bedre omsorg i vårt tjenesteområde medfører store utfordringer. Dette gjelder alle tjenester.

Tre prosjekter har vært sentrale i 2014 – det nevnes dokumentasjon, fallforbyggende arbeid og ernæring. Det å jobbe med forbyggende helse er også viktig for alle aldersgrupper. Institusjonen legger vekt på etikk og god kompetanse. Sykehusene roser Løten helsetun for godt samarbeid og for den gode kompetanse som er tilegnet og som pasientene nyter godt av. Velferdsteknologi vurderes med tanke på framtida.

BRA  (Bolig, rehabilitering og aktivisering)
BRA organiserer tjenester til mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Det er mange unge som sliter i hverdagen. Det er tett samarbeid mellom virksomheter som gir tjenester til denne gruppen. I et slikt samarbeid ser man viktigheten av at kompetansen rundt disse brukerne er gode. Mange unge har store problemer med å håndtere eget liv og må få tjenester fra hjelpeapparatet.

Rehabilitering med fysio- og ergoterapi gir tjenester ute i hjemmebasert omsorg og i institusjonen. Samhandlingsreformen og mange kortidsplasser i sykehjemmet får tjenester fra denne rehabiliteringsenheten.

Sykefraværet er fortsatt høyt i virksomheten. Det er satt i gang en rekke tiltak for å få sykefraværet ned. Sykefraværet påfører virksomheten store kostnader da det må hentes inn vikar fra første dag i boligene for psykisk funksjonshemmede.

Kvalifisering
Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Bosetting av flyktninger er en av kommunens mange viktige oppgaver. For kommunene er bosetting en frivillig oppgave, og det er den enkelte kommune som sjøl bestemmer hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg til å gi tilbud om introduksjonsprogram i hht loven. De siste tre år har Løten bosatt 34 personer. Introduksjonprogrammet skal være igangsatt før tre måneder er gått. Det utbetales introduksjonstilskudd i fem år til kommunen. Ekstra tilskudd gis ved funksjonshemninger og adferdsvansker. Barna får plass i barnehage eller i skole. Målet er at flyktningene skal finne seg til rette og bli raskt integrert i lokalsamfunnet. Løten tilbyr voksenopplæring i egne lokaler. Ikke bare flyktninger får opplæring i norsk, men også arbeidsinnvandrere og inngifte. Ved avslutning skal det avlegges prøve som sier noe om kunnskapsnivået.

Virksomheten gir også dagaktiviteter for kommunens psykisk funksjonshemmede på Løten arbeids- og opplæringssenter. I tillegg gis sysselsetting for å fremskaffe et bredere utvalg av arbeidsoppdrag som passer for opplæring og kvalifisering av yrkeshemmede. Bedriften skal også ha til formål å skape varige arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede som ikke kan nyttegjøre seg andre arbeidstilbud. Grunnlaget for sysselsettingen skal baseres på framstilling av varer og tjenester for det ordinære marked.

NAV har mange kompliserte saker. Når det blir sykdom kan det være vanskelig å finne kvalifiserte vikarer og tidsfrister overskrides. Det nevnes startlån, sosialhjelp og gjeldsrådgiving. Halvparten av søkerne med store gjeldsproblemer kommer seg videre i livet med hjelp fra NAV. Mange av sakene er kompliserte og det kan være vanskelig å oppnå løsninger.
Det er overforbruk i NAV i 2014. Dette skyldes utbetaling av sosialhjelp. En ser samme tendens i hele landet – sosialhjelpsutbetalingene øker.
NAV har satt fokus på barnefamilier med dårlig økonomi. Løten er tildelt prosjektmidler fra Fylkesmannen. Prosjektet er knyttet til barnefattigdom. Dette for å unngå sosial ekskludering og senere deltakelse i skole, arbeidsliv og samfunn.

SLT – Samordning av lokale kriminalitetsforebyggendetiltak
På starten av året var seksuelle overgrep og grenser et fokusområde i SLT-arbeidet. Det ble satt opp en forestilling for ungdomsskoleelever med dette som tema; ”Seksuell empati ”. Grensen mellom uskyldig flørt og seksuelt overgrep ble tematisert gjennom å problematisere begrepene seksuell adferd, seksuell handling og seksuelt krenkende handling. I etterkant av forestillingen jobbet klassene med temaet i samtale- og teaterform. Løten kommune fikk tildelt kr. 150.000,- i stimuleringsmidler fra KoRus-Øst til bruk i 2014. Kr. 100.000,- av midlene skulle brukes til kompetanseheving blant ansatte innen rus, psykiatri og forebyggende arbeid.  De resterende 50.000,- skulle brukes til tiltak rettet mot resultatene som Ungdata-undersøkelsen i 2012 viste. Et tiltak som dekker flere av de utfordringene resultatene av undersøkelsen viste er MOT. Det har i 2014 vært arbeidet for at Løten skal bli en MOT-kommune. Dette arbeidet er et samarbeid mellom rusprosjektet og SLT. Gjennom året er det jobbet kontinuerlig for å implementere SLT-modellen i alle ledd, og for at forebyggende arbeid skal få en høy prioritet i Løten kommune.

Barn og unges talsperson i plan- og byggesaker
Våren 2014 ble det i Løten kommune gjennomført barnetråkkregistreringer. Dette ble gjennomført i samtlige 6. og 9. klasser, bortsett fra 6. klasse på Jønsrud skole. Registreringene ble gjort for å få en oversikt over hvor barn og unge ferdes og for at de unge skal ha en reell medvirkning i planleggingsprosesser. Resultatene brukes i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen, kommuneplanens arealdel og i fremtidige planer der barn og unges arealbruk spiller inn.

BUK – Barn og unges kommunestyre
BUK har blitt omstrukturert og utvidet til flere representanter. Underutvalgene barneråd og ungdomsråd har blitt opprettet.  BUK/ungdomsrådet/barnerådet har uttalt seg i en reguleringsplan, budsjettforslag 2015, barnefattigdomprosjektet, ang. holdningsskapende arbeid, kommet med innspill til trafikksikkerhetsplanen og uttalt seg i forbindelse med innføring av MOT.

 Noen suksesshistorier:

  • Boligsosial handlingsplan er ferdigstilt og politisk vedtatt.
  • Ingen fristoverskridelser i barnevernet siste år. Alle saker er undersøkt innen fristen.
  • Helse og familie og barnevernet er samlokalisert – det oppleves positivt å føle tilhørighet i en større organisasjon med felles møter, sosiale treffpunkter og faglige kompetansehevende tiltak. Tjenestene er krevende og det er viktig med et godt kollegium.
  • Alle som hadde behov for sykehjemsplass fikk tilbud om korttids eller langtidsplass, uten ventetid, på Løten helsetun.
  • Lege ble tilsatt på helsetunet i 100 % stilling i februar 2014. God og kontinuerlig medisinsk oppfølging av pasientene.
  • Løten helsetun har fått en stor gave fra Lions Club, Løten. Gaven resulterte i en paviljong til glede for beboerne.
  • Sjøl om det er mange utfordringer i velferd er det mange positive hendelser. De ansatte står på med godt humør og sjøl om sykefraværet er høgt er det i liten grad arbeidsrelatert.
  • Stor brukertilfredshet i alle virksomhetene.
  • Opprettelse av demenskoordinator og demensteam i hjemmebasert omsorg.
  • Opprettelse av aktivitetsvenn for demente.
  • Dagtilbud for unge demente under 65 år er etablert, som et prosjekt, sammen med  ”Inn på tunet” - tilbyder.

Prosjekter:

  • KVIK-prosjektet i Helse og familietjenesten ble i 2014 avsluttet - prosjektet har kartlagt og iverksatt tiltak ifht rus.
  • Foreldrekurset ”De utrolige årene” er et samarbeidsprosjekt mellom helse- og familietjenesten og barnevernet. Målet er å skape positiv endring for barn.
  • Helsestasjon for ungdom
  • Hverdagsrehabilitering - samarbeidsprosjekt  mellom hjemmebasert omsorg og sykehjemmet
  • Etikkprosjekt - hjemmebasert omsorg
  • Ernæringsprosjekt -  helsetunet
  • Fallforbyggende arbeid - helsetunet.
  • Helsetunet har deltatt i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” – riktig legemiddelbruk i sykehjem.
  • Utredning av ny legevakt – samarbeidsprosjekt mellom Stange, Hamar, Ringsaker og Løten.
  • Prosjekt  ”Fagbrev på jobben”
  • Barnefattigdomsprosjektet er et prosjekt i NAV. Et av tiltakene er et samarbeid med Løten ungdomsskole der det ble startet et kurs i hverdagsøkonomi hvor man har klart å skape et engasjement rundt personlig økonomi blant elevene. Skal gjentas neste år. Avsluttes i september 2015.
  • Rusprosjektet har i 2014 vært inne i sin siste fase - tiltaksarbeid. For prosjektleder har dette stort sett innbefattet tett samarbeid med teamleder av ROP-teamet (rus- og psykiske lidelser), hvor metodeutvikling og rutinebeskrivelser/prosedyrer i arbeidet med ROP-brukere har hatt fokus.  Det at Løten kommune valgte å satse mer på rusarbeid i 2011, har også bidratt til mer samarbeid rundt denne brukergruppen og mer fordelt kunnskap blant flere virksomheter. Dette har vært et løft for igjen å sette fokus på en brukergruppe som i mange sammenhenger blir  ”glemt”.
  • TrafikkLykke-prosjektet
    Prosjektplanen for TrafikkLykke i Løten ble vedtatt av kommunestyret for perioden 2013 til 2016. Tiltakene som ble iverksatt for å nå prosjektets mål; ”Løten skal være et trygt sted å ferdes, de unge bil- og motor interesserte blir hørt og tatt på alvor, og Løtens befolkning har gode holdninger når det gjelder trafikksikkerhet”, ble i 2014 videreført. Dette dreier seg om tre ulike tiltak: Mopedsamling for ungdom med mopedførerbevis og/eller trafikalt grunnkurs, ”Glatta” for unge bil- og motor interesserte (i samarbeid med Stange) og gjennomføring av ”Si i fra! For alle mellom 0-100” i de tre gjenstående kretsene.  Målet med disse folkemøtene er at innbyggerne skal utvikle motivasjon for, og evne til reell holdnings- og atferdsendring i trafikken, samt å skaffe innspill fra befolkningen om hva som må til for å bli trafikklykkelige i Løten.

Kompetanse
Det gjennomføres mye kompetanseheving i våre enheter. Flere ansatte tar masterstudier og videreutdanninger innen kreftomsorg, geriatri, palliativ omsorg,  rus og psykiatri, lederutdanning, sykepleierutdanning, etterutdanninger, fagprøver, demensomsorgens ABC, fagkurs og internundervisning om ulike temaer.

Folkehelse
Folkehelseloven ble gjort gjeldende fra 2012. Alle kommuner skal ha en skriftlig oversikt over innbyggernes helsetilstand og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal vise folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere utfordringer og årsaker. Dokumentet skal ligge som grunn for beslutninger i folkehelsearbeidet.

Det er mange faktorer som indirekte eller direkte påvirker befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen.

I juni 2014 startet den interkommunale samfunnsmedisinske enhet opp med en serie møter for kommunene – Løten, Hamar, Stange og Ringsaker. Fokus på møtene har vært på folkehelsearbeidet. Alle kommuner er i gang med eller har ferdigstilt folkehelseoversikten i sine kommune. Løten ferdigstiller sin oversikt våren 2015.
Se også figur til høyre.

Til toppen