Årsberetningen er den lovpålagte og revisor-godkjente delen av årsmeldingen. Her finner du mye statistikk, fakta og alt om det økonomiske årsresultatet fra 2016. Andre temaer som omtales er; etikk, likestilling, universell utforming og intern kontroll. Virksomhetenes egne resultater finner du under hvert tjensteområde. 

Les årsberetningen her

 

Last ned årsberetningen her (PDF)

Årsresultat
De samlede driftsutgiftene i Løten kommune utgjør 526,361 millioner kroner. Av dette utgjør lønn inkludert sosiale utgifter 63% av de totale driftsutgiftene. Hovedtyngden av lønnsutgiftene er knyttet til tjenesteområdet velferd, med ca. 194 årsverk, og oppvekst, med ca. 101 årsverk innen skoler og ca. 39 årsverk i barnehagene.

Velferdsområdet disponerer snaut halvparten av budsjettet, og oppvekstsektoren en fjerdedel. I staben og seksjonenes rammer ligger fellestjenester for alle områder, og en del av den bygningsmessige driften (bl.a oppvarming, belysning og vedlikehold). Av stabens nettobudsjett utgjør bygningsmessig vedlikehold og renhold 65%. I fellesområdet inngår overføringer til ikke-kommunale barnehager med ca. 30,9 millioner kroner, eller 93% av denne rammen. Lokalsamfunnsområdet omfatter tekniske tjenester, kultur, og fellestjenester som sentralbord og post/arkiv.

Virksomhetene har avsatt 2 769 000 kroner til bundne driftsfond, og dette gjelder i hovedsak statstilskudd som skal brukes i 2017. Virksomhetenes forbruk av bundne driftsfond er på ca. 3 265 000 kroner, som i all hovedsak er statstilskudd eller andre tilskudd og gaver som ble inntektsført i 2015 og avsatt samme år.

Forbruk av disposisjonsfond og driftsfond er 10 768 000 kroner. Av dette er 7,4 millioner kroner tilbakeføring av premieavviket for 2015. Videre er det inntektsført 582 000 kroner fra energifondet. De virksomhetene som gikk med regnskapsmessig overforbruk i 2016 og hadde driftsfond, har brukt av disse fondene for å dekke opp hele eller deler av overforbruket. Dette gjelder f eks NAV (158 000 kroner) og Jønsrud barnehage (72 000 kroner).

Det er innenfor velferdsområdet det er størst avvik mellom revidert budsjett og regnskap, i form av merforbruk. Det er NAV, BRA og hjemmebasert omsorg som har det største merforbruket. For NAV sin del er merforbruket utgifter til økonomisk sosialhjelp. BRA og hjemmebasert omsorg har merforbruk som i stor grad er knyttet til ressurskrevende brukere hvor kommunen kjøper tjenester fra andre, eller hvor det er enkeltbrukere som har bistand gjennom hele døgnet. På den positive siden har Løten helsetun et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.

Kommunens fondsbeholdning har holdt seg relativt stabil i perioden 2013 – 2014, men økte i 2015 og videre i 2016. Grunnen til de siste årenes økning er de gode regnskapsresultatene. Det var opprinnelig budsjettert med et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,982 millioner kroner i 2016, og dette er avsatt til fond. Videre har kommunens økonomiske stilling bedret seg gjennom året. Virksomhetenes mindreforbruk er avsatt til fond. Dette utgjør netto 3,68 millioner kroner.

Fra 2015 til 2016 har overføringsinntektene økt sin andel av kommunens totale inntekter.

Det er økning i refusjon fra staten på ca. 4,5 millioner fra 2015 til 2016. Denne økningen skyldes økning i refusjoner til barnevernet, tilskudd fra Miljødirektoratet til opprydding av forurenset grunn, og økning i statstilskuddet til ressurskrevende brukere. Opptrappingen av eiendomsskatten gir en inntekt til kommunen på 17,8 millioner kroner, en økning på 2,25 millioner kroner fra året før. Inntekts- og formuesskatten økte med 11,48 millioner kroner fra 2015 til 2016. Denne skatteinntekten ble 4,83 millioner kroner høgere enn opprinnelig budsjett.

Skatteinngangen i landet ble høgere enn forventet. Dette skyldes særlig at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015. På nasjonalt nivå ble skatteinntektene 1,55 milliarder kroner høgere enn årsanslaget. Av denne veksten gikk 1,34 milliarder til kommunene. Inntektsutjamningen som Løten kommune mottok økte med 5 millioner kroner fra 2015 til 2016. Rammetilskudd fra staten økte med 3,56 millioner kroner fra 2015 til 2016. På den andre siden mottok Løten kommune mindre både i skjønnstilskudd og distriktstilskudd i 2016 enn i 2015, slik at netto vekst i rammetilskuddet er 1,5 millioner kroner.

Brukerbetalingen for kommunale tjenester utgjorde totalt ca 72,7 millioner kroner i 2016. Av dette sto husleieinntekter og kommunale årsgebyrer (vann, renovasjon mm) for 40,8 millioner, mens brukerbetaling og salgsinntekter utgjorde 31,9 millioner kroner.

Selvkostområdet er budsjettert med en inntekt på 4,549 millioner kroner, mens regnskapsførte inntekter er 4,678 millioner kroner.

Det ble budsjettert med et brutto driftsresultat på 30,384 millioner kroner i 2016, revidert budsjett 27,436 millioner kroner. Brutto driftsresultat ble 26,183 millioner kroner. Det budsjetteres ikke med utgifter til mva og inntekt i form av mva-kompensasjon, og heller ikke med refunderte sjukepenger. Det budsjetteres heller ikke med avskrivinger, som utgjør ca. 15,92 millioner kroner. Avskrivinger er en kostnadsføring av anleggsmidler over en tidsperiode som gjenspeiler den faktiske levetiden til anlegget.

Det ble budsjettert med et netto driftsresultat på 18,164 millioner kroner i 2016. Regnskapet viser et netto driftsresultat på 33,569 millioner kroner.

Etikk
Løten kommune har utarbeidet egne etiske retningslinjer (vedtatt av kommunestyret 26.3.14). Formålet med Løten kommunes etiske retningslinjer er å sikre en god etisk praksis, bidra til å utvikle gode holdninger og definere en felles etisk standard for alle ansatte og folkevalgte i Løten kommune.

Retningslinjene er tatt inn i Løten kommunes personalhåndbok, og er tema i vår opplæring for nye ledere. Det er også tatt inn i rutinene for medarbeidersamtaler at etikk og kommunens verdigrunnlag skal være tema i samtalene mellom leder og medarbeider på alle nivåer. Det samme er Løten kommunes verdigrunnlag. Etikk en del av det daglige virket, og for yrkesgruppene som er representert i Løten kommune er også etikk en viktig del av deres utdanning.

Likestilling:
I Løten kommune, som i landets kommuner for øvrig, er det en stor overvekt av kvinnelige ansatte. Løten kommune tilstreber en balansert kjønnsfordeling blant sine ansatte i alle stillingskategorier, men fortsatt viser data fra vår rekrutteringsportal at ca 80 % av søkerne til stillinger i Løten kommune er kvinner. Kvinner er i stort flertall i stillinger hvor kravet til fagutdanning er lavere (for eksempel assistentstillinger), og hvor lønnen er tilsvarende lavere enn til stillinger med krav om fagbrev eller høyskoleutdanning. Løten kommunes lønnspolitikk tilsier at kommunen skal tilstrebe likelønn for likt arbeid. Denne lønnspolitikken etterleves, men vi ser at det fortsatt kan være ulikheter som man bør arbeide videre med å utjevne gjennom årlige lokale lønnsforhandlinger.

Universell utforming
Kompetansegruppe for universell utforming har hatt møtevirksomhet i løpet av året. Gruppen har sett på tegninger og behandlet temaet Universell utforming i forhold til nybygg ved Løten ved og service og omgjøring av bygg ved lokalt NAV-kontor. Gruppen har også vurdert tegninger og gitt uttalelser om Universell utforming vedrørende ny jernbaneundergang i Løten sentrum, som også omfatter gang- og sykkelveg langs Fylkesveg 166 (Skolevegen) og rundkjøring i krysset til Fyv. 167 (Stasjonsvegen).

Intern kontroll
Internkontrollen skal påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, samt egne rutiner overholdes. I Løten kommune har internkontrollen til hensikt å sikre og dokumentere virksomhetenes aktiviteter og etterlevelse av regelverk, samt at problemer, feil og mangler oppdages og gjentagelse unngås. Virksomhetens eier, dvs kommunestyret, har ansvar for at internkontrollsystem etableres. Dette arbeidet har kommunestyret delegert til rådmannen som igjen har videredelegert deler av denne oppgaven ned til den enkelte virksomhet. Størsteparten av internkontrollvirksomheten i Løten kommune utføres av den enkelte virksomhet med rapportering tilbake oppover i organisasjonen.