Illustrasjonsbilde (foto: Ricardofoto)

Her finner du våre rutiner for barnas overgang fra barnehage til skole i Løten. 


Rutine for overgang barnehage - skole

Innerst inne i alle voksne mennesker sitter et lite barn som skal begynne på skolen i august
(Janneken Øverland)

 

1. Bakgrunn og intensjon

Da barnehagene ble underlagt  Kunnskapsdepartementet i 2006 ble det vektlagt hvor viktig det var å skape gode rutiner for overgangen mellom bhg og skole, samt å synliggjøre sammenhengen i utdanningsløpet (barnehage-grunnskole) I Rammeplanen for barnehager og Læreplan for grunnskolen blir det lagt vekt på begrepet ”livslang læring”. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring, og barna vil møte likhetstrekk mellom institusjonene.

 

”For svært mange barn representerer barnehagen det første institusjonaliserte møtet med den livslange læringen, og overgang fra barnehage til skole er på vei til å bli en universell erfaring for alle barn. Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov”
(Veileder: Fra eldst til yngst, 2008, Kunnskapsdepartementet).

 

Rammeplanen for barnehage sier at det må legges til rette for at barn:

  • Kan ta avskjed med barnehagen på en god måte
  • Kan glede seg til å begynne på skolen
  • Oppleve at det er sammenheng mellom skole og barnehagen

 

Veilederen fra kunnskapsdepartementet ”Fra eldst til yngst” anbefaler disse punktene for overgangen. Formålet med planen er at:

  • Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og SFO forbereder seg på å ta i mot barnet.
  • Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag.
  • Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole.
  • Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har mulighet for aktiv medvirkning i denne.
  • Pedagoger i barnehage og lærere i skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging.
  • Kommunene initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler.
  • Barnehage-og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.

 

1.1. Rammeplan for barnehage

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen.

De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.
(
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/overganger/overgang-skole/)

 

1.2. Strategisk plan for barnehager og skoler i Løten 2017-2021

«Barnehage og skole skal jobbe med felles innsats, felles målsettinger og felles måloppnåelse, men for å nå målene kan ikke oppvekstsektoren arbeide alene. Et barn er først og fremst et barn og enkeltindivid, ikke en elev eller et barnehagebarn. Det er mange flere aktører som påvirker et barns oppvekst enn skole og barnehage. Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er en forutsetning for å sikre gode tjenester og resultater. I arbeid med barn, unge og foresatte er det viktig at det etterstrebes å tilrettelegge for at innsatsen fra alle aktører og instanser samordnes til det beste for barnet. Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas oppvekst og har hovedansvaret for barnets omsorg og utvikling. Foreldre og foresatte er derfor oppvekstområdets viktigste samarbeidspartner. Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en lang rekke områder relatert til skolen. Dette gjelder blant annet økt læringsutbytte, et bedre læringsmiljø, mindre fravær, bedre leksevaner, arbeidsinnsats og ikke minst høyere ambisjoner med hensyn til fremtidig utdanning. Et tettere samarbeid mellom skole/barnehage og foresatte vil gi en større forståelse for barnets behov gjennom erfaringer fra både hjem og skole/barnehage situasjoner. Dette gjøre begge parter i bedre stand til å gjøre valg som er til det beste for barnet».

(Strategiplan for barnehage skole 2017-20121 s. 7)
 

2. Overføring av informasjon

Barnehagene har ingen plikt til å overføre opplysninger til skolen om hvert enkelt barn. Det er likevel ønskelig at alle barnehager i kommunen fyller ut skjemaet «Informasjon om skolestarteren» (se vedlegg) Formålet med dette skjemaet er at skolen og SFO skal kunne tilrettelegge skolestarten best mulig for det enkelte barn. Barnehagen sørger for at dette skjemaet fylles ut i samarbeid med barnets foreldre på avslutningssamtalen på våren.

Alle opplysninger gis med fokus på barnets beste. Alle punkter må ikke fylles ut.

Skjemaet gis til den skolen barnet skal begynne på.                          

Annen dokumentasjon barnehagene mener er av nødvendig og verdifull informasjon til lærerene kan også sendes med. For eksempel «Tras» og «Alle med».

Foresatte skal for hvert enkelt barn på forhånd ha gitt samtykke før informasjon overføres til Sfo og skole.

 

3. Framskutt og utsatt skolestart

Det er finnes regler for når barnet skal begynne på skolen. Men i noen tilfeller velger foreldrene å søke om framskutt eller utsatt skolestart. Opplæringsloven § 2-1 fastsetter:

«Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.»
(Opplæringslova §2-1)

Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste som gjennomfører sakkyndig vurdering i forhold til utsatt og framskutt skolestart. Vurderingen gjøres blant annet på grunnlag av samtaler med foresatte, observasjoner i barnehagen, oppgaver (modenhetsprøver) med eleven og opplysninger fra barnehagen. Søknad om fremskutt eller utsatt skolestart skal sendes til kommunen v/rektor (nærskolen) fortrinnsvis innen 1. mars.

Ved sakkyndig vurdering i forhold til utsatt skolestart er vanlige argumenter: Barnet er lite moden for alderen, er liten av vokster, er født sent på året eller trenger et år til i barnehagen. Enkelte barn kan være utrygge både sosialt og intellektuelt og vil kanskje profittere på å være av de eldre i klassen når de begynner på skolen. For elever som har generelle lærevansker er det trolig lite å hente på utsatt skolestart. Eleven har krav på tilpasset opplæring i skolen uansett intellektuelle forutsetninger.

Momenter som kan være av betydning i forhold til framskutt skolestart kan være at barnet er født tidlig på året (5 år før 1. april), er sosialt moden, er fysisk stor, har sterke intellektuelle forutsetninger og i det hele tatt er klar for å begynne på skolen. Det skal imidlertid mye til før Pedagogisk-psykologisk tjeneste anbefaler at barnet begynner på skolen et år før tiden. Selv om barnet framstår som modent for skolestart fysisk, sosialt og intellektuelt er det viktig å være klar over at dette ikke nødvendigvis henger sammen med skoleprestasjoner 5-10 år framover i tid når det faglige innholdet begynner å bli mer abstrakt og komplisert.

Det er særlig grunn til å advare foreldre mot å være overambisiøse på barnas vegne. Forventningsfulle foreldre legger noen ganger et utidig press på barna. Ofte viser blant annet IQ-tester hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste at barna er flinke, men ikke flinke nok til å begynne på skolen et år før tiden.

 

4. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn

Barn med minoritetsspråklig bakgrunn skal ha et særlig fokus i forbindelse med skolestart. På grunn av tospråklighet må barnehagen sikre seg at informasjon blir korrekt oppfattet av foreldrene, og det kan være behov for tolketjenester.

«Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.

Retten til særskilt språkopplæring betyr at eleven kan få særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/ eller tospråklig fagopplæring.

Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Opplæringen kan gis enten etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære planen.

Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring på sitt morsmål og norsk i ett eller flere fag. Dersom kommunen ikke kan skaffe egnede lærere som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring skal eleven få tilrettelagt opplæring tilpasset sine forutsetninger.» (www.udir.no)

 

5. Barn med spesielle behov og barn med sterke funksjonshemminger

For barn med spesielle behov er det viktig med tidlig informasjonsoverføring og ansvarsgruppen vil være en arene for dette. Årshjulet skisserer hvordan skole og barnehage skal samarbeide i forhold til barn med vedtak og ressurser etter Opplæringsloven §5. Planen inneholder en egen oversikt over rutiner ved overgang fra barnehage til skole for barn med spesielle behov, men vi skisserer allikevel noe her:

5.1. For barn med sterke funksjonshemminger og store spesielle behov(ansvarsgruppe)

Det etableres kontakt med skolen ca. 2 år før skolestart. Ansvaret for dette ligger hos barnehagen. Inntaksrutiner for forsterket avdeling ved Østvang skole.

Det er foreldene som søker og «inntaksteamet» vurderer om barnet faller innenfor de oppsatte kriteriene, og vil være tjent med en plass ved forsterket avdeling.
 

5.2. For barn med mindre spesielle behov

Alle barnehagestyrere sender mail i oktober/november året før og oppgir barnets navn. Det skal gis opplysninger om hva behovet er og hvorfor barnet har ressurser etter opplæringsloven §5. Rektor kan kontakte den enkelte styrer for å få ytterligere opplysninger om barnet. Skolen v/rektor innkaller til drøftingsmøte hvor PPT er innkalt og barnets saksbehandler (HIPPT) følger over i skolen. På dette drøftingsmøtet blir det besluttet om det skal søkes om spesialundervisning (§5). Her er det viktig å ha i bakhodet at lovgrunnlaget er ulikt i barnehage og skole. Det må vurderes om barnet har utbytte av ordinær undervisning før det tas beslutning om å videreføre spesialpedagogiske ressurser i skolen.

Barn som ikke er i barnehage eller går i barnehage i annen kommune, må fanges opp på andre måter. Blant annet av helsestasjonen i kommunen.


5.3. Rutine ved overgang fra barnehage for barn med sterke funksjonshemminger og store spesielle behov (ansvarsgruppe)

 

Aktivitet

Ansvar

1.

Sterkt funksjonshemmede barns overgang fra barnehage til skole må planlegges i god tid. Det bør skje helst to år før skolestart, eller så snart som mulig etter at barnet har startet i barnehagen. Dette skjer i samarbeid med foreldre/foresatte.

Styrer barnehage

2.

Ansvarsgruppe etableres for å ivareta barnets behov for tilrettelegging, både pedagogisk og fysisk, ved skolestart.

Styrer barnehage

3.

Ansvarsgruppas sammensetning: Representant fra barnehagen, spesialpedagog, representant fra mottagende skole, HIPPT, foreldre/foresatte. Helse og familie ivaretar koordinatorrollen. Evt andre fagpersoner som jobber med barnet kan også vurderes som deltagere i gruppa.

Styrer barnehage/Helse og familie samarbeider  med foreldre/foresatte.

4.

Så snart ansvarsgruppa er etablert sendes en melding om sammensetning og fremdrift til Kommunalsjef Oppvekst.

Styrer barnehage.

5.

Dersom sakkyndig tilråding fra HIPPT og ansvarsgruppa konkluderer med at barnet bør få skoletilbudet sitt på forsterket avdeling ved Østvang skole, søker foreldre/foresatte om skolebytte. Dette gjelder for de barna som tilhører en annen skolekrets.

Styrer barnehage og foreldre/foresatte.

6.

For barn som hører til Østvang skole, og hvor sakkyndig tilråding tilsier at et tilbud på forsterket avdeling anbefales, fattes det enkeltvedtak i tråd med det.

Rektor Østvang skole.

 

 

6. Kompetanse fra barehagene

«Flere studier viser at sosial kompetanse, språk, matematikk og selvregulering er viktige ferdigheter og kompetanser for små barns senere læring.» (Meld.St.19 2015-2016).

Barnehagene i Løten kommune skal ha fokus på disse ferdighetene i sitt arbeid med barna. Alle barnehager skal følge sine progresjonsplaner som skal sikre at barn har muligheten til å utvikle seg (alle) de årene de går i barnehagen og frem til skolestart. Barnehagene skal utarbeide progressjonsplaner som sikrer at alle barn får aktiviteter og tilbud som er tilpasset deres alder og modning, slik at de får en god utvikling.

Barnehagene skal ha skoleforbredende aktiviteter for femåringene. De skal i disse aktivitetene ha fokus på språklige ferdigheter (skriftspråk, lesing) matematiske ferdigheter (tall, telling, mengde, former), sosial kompetanse, selvregulering og lekende læring.

For at femåringene bedre skal få oppleve sammenhengen mellom barnehage og skole/Sfo bør alle barn i kommunen komme over til skolen med noe felles kunnskap/ overgangsobjekter Dette er særlig viktig for de barna som har et ekstra behov for tilrettelegging rundt skolestart. Det kan være en lek (Haien kommer) en sang, bok/ eventyr. Alle barn kommer også over til skolen med samme informasjons skjema «informasjon om skolestarteren»

 

«De fleste barna som begynner i skolen i dag, har gått i barnehage. For å sikre at barn får et liveverdig tilbud av god kvalitet er det nødvendig at alle barnehager har et godt opplegg for å forberede de eldste barna til skolen, og tilsvarende at alle skoler er godt forberedt på å ta imot barna fra barnehagen,» Meld. S., nr.41 (2008-2009)

Løtenbarnehagene har utarbeidet en kompetansehevningsplan gjeldene for alle barnehagene. Formålet med planen er å sikre at alle barn i barnehagene i Løten kommune får et kvalitativt godt tilbud og at alle de ansattes kompetanse utvikles i tråd med statlige styringssignaler/føringer. Kompetanseplanen inneholder mål og tiltak som alle barnehagene må følge i sitt arbeide. Det må være metodefrihet for den enkelte barnehage, men målene er like for alle.

Målsetning og tiltak for arbeid med sosial kompetanse og lek:

  • Barna skal oppleve trygghet i barnehagen og oppleve gode relasjoner til andre barn og voksne
  • Barna opplever et dagligliv hvor de voksne lytter, støtter og gir utfordring til barna
  • Alle barn opplever å ha venner i barnehagen
  • Samarbeid med foreldre er godt
  • Samarbeid med den enkelte skole er godt.
  • Øve barna i å stå for egne meninger og godta andres
  • Arbeide med selvfølelse, selvkontroll og empati
  • Barnehagen skal sette inn tiltak med en gang erting, utestengelse og mobbing skjer/avdekkes
  • Barna har et stimulerende og variert lekemiljø
  • Det blir lagt til rette for gode språkmiljøer i lek
  • Barn sosialiseres gjennom lek, og de utvikler et redskap for læring og utvikling.
  • Å utvikle god lek- kompetanse etablerer barns evne til å utvikle vennskap
  • Å lære det å kunne leke har stor betydning for barns følelsesmessige utvikling, utvikle empati, og utvikle et rikt og allsidig språk. (Bratterud, Sandseter og Seland 2012)
  • Barna skal oppleve å leke for lekens skyld
  • Lekende læring
  • Barna skal få støtte av voksne med god kompetanse om lek

 

Målsetning og tiltak for arbeid med realfag:

  • Barna utvikler matematisk kompetanse gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering
  • Barnehagen har i sin årsplan en progresjonsplan for matematikk i barnehagetiden
  • Matematikk skal brukes i lek og hverdagen til barna
  • Det skal tilrettelegges for undring over naturens mangfold, og gjensidige avhengighet
  • Barna skal oppleve viktigheten av friluftsaktiviteter og utelek
  • Styrke barnas matematiske begreper og gi dem erfaringer og ord til å forstå verden ut ifra et realfags perspektiv

 

Målsetning og tiltak for arbeid med språk:

  • Alle barn har et rikt og variert språkmiljø i barnehagen
  • Barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og som utrykk for egne følelser
  • Barna får tidlig og god hjelp dersom de har kommunikasjonsvansker
  • Barna har voksne rundt seg som er gode på å tolke deres kroppslige uttrykk.
  • Barnehagen har i sin årsplan progresjonsplan for språklig utvikling i barnehagetiden
  • Barna skal bli lest for, og oppmuntres til å ville lese/ bla i bøker på egenhånd


7. Barnet møter skole/SFO - Våren

I løpet av mai måned inviteres foreldrene til høstens skolestartere til første foreldreskolekveld. Foreldrene får praktisk info, og får møte skoleledelse, sfo-leder og kontaktlærer. Foreldrene fyller ut elevkort. I etterkant av foreldremøtet  er det ønskelig at kontaktlærer oppsøker barnehagene for å hilse på skolestarterne. Skolene/sfo inviterer til minimum 2 besøksdager i løpet av mai/juni. Skolestarterne får møte sine skolevenner i løpet av disse dagene.

Barnehager som skal overlevere en gruppe barn til skolen følger disse på besøksdagene, om det er enkeltbarn bes foreldrene følge barnet.

I etterkant av skolens besøksdager følger en ettermiddag/dag med besøk på sfo for elever og foreldre.

7.1  Oppstart

Alle voksne på SFO har navneskilt slik at både barn og foreldre kan bli bedre kjent med de voksne på SFO. Det bør vurderes å legge opp til noe skjerming/egen aktiviteter for skolestarter-gruppa i begynnelsen av skoleåret. Fokus på trygghet og trivsel.

1.klassingene kan få tildelt egne faddere på SFO (4.klassinger). Disse skal hjelpe 1.klassingene med rutiner og regler på SFO. Ved overganger oppfordres det til at barna følges av en voksen, slik at de får en trygg opplevelse gjennom skolegården/bygget, og informasjon kan overføres mellom skole/sfo

I skoletiden har enkelte skoler valgt å skjerme 1.klassingene slik at de har friminutt utenom de ordinære friminuttene, og kan følges av kjente voksne.

7.2  Ved oppstart skole - august

Mottak av elever samt opplegg for oppstarten styres av den enkelte skole, men felles for skolene er at det arrangeres ytterligere 2 kvelder med foreldreskole i løpet av høsten.

 

8. Årshjul for overgang barnehage – SFO - skole

Mål:

  • sikre gode og trygge overganger
  • sikre sammenheng mellom barnhage og sfo-skole
  • sikre god informasjonsflyt
  • lik praksis i Løten
     

Tidspunkt

Aktivitet

Ansvar

Kommentar

September

Foreldremøte i barnehagen med en egen del for foresatte til 5-åringene. Informere om rutinene vedrørende overgangen til skole/SFO, om betydningen av at barnets overgang blir godt forberedt.

Barnehagen

 

Rektor fra nærliggende skoler kan gjerne delta på dette møtet

September

 

 

 

Styrere og rektorer møter.

Tema:

  • Evaluering av opplegg rundt årets skolestartere.
    (vår-høst)

Informasjon fra skolene om kommende skoleår. Gjennomgang av årshjul .        

Kommunalsjef Oppvekst

Evaluering av rutinen.

Så tidlig som mulig
(må være ferdigbe-
handlet primo mars)

Søknad om utsatt skolestart.

Barnehagen

Foreldrene blir informert om at de må sende søknad (ingen egen mal; send brev) til kommunalsjef for oppvekst som sender denne videre til HIPPT for sakkyndig vurdering,

jf. oppl. §2-1

Innen 1.oktober

Barnehagen sender skolene oversikt over de barna de har som skal begynne på skolen året etter.

Det oversendes også oversikt over de barna som har vedtak og ressurser etter Barnehageloven § 19a spes.ped tiltak.

Barnehagen

Samarbeid med, og etter samtykke fra foresatte jmf. §19a.

I god tid og fortløpende

Tilmelding HIPPT (for barn som ikke tidligere er meldt)

Barnehagen informerer skolen om behovet for sakkyndig vurdering.

§5-vurdering.

Viktig med skriftlig info om observasjoner og hvilke kartleggingsverktøy som ev. er brukt

Samtykke innhentes (egen mal).

 

Januar

Registrering av kommende 1.klasse

Kommunalsjef Oppvekst

 

Det sendes ut skjemaer fra Løten kommune til de som er registrert i folkeregisteret. Sjekke opp vedtak om evt. Utsatt/framskutt skolestart

Februar

Samarbeidsmøte* mellom barnehagen, skolen, HIPPT og  foresatte til barn som har vedtak og ressurser etter Barnehagelovens § 19a.(Se punkter under for nærmere møteinnhold) Drøfte barn som barnhagen mener kan ha behov for ekstra oppfølging i skolen.

Rektor på skolen inviterer og leder møtet.

 

Evt andre instanser kan inviteres til å delta. Frist for å søke om utsatt/framskutt skolestart er 1. mars.

April/mai

Foreldresamtale i barnehagen der skjemaet «Informasjon om skolestarteren» gjennomgås med foreldrene. Annen hensiktsmessig kartlegging av barnet gjennomgås.

Styrer barnehage

Foreldre må skrive under på samtykke om videreformidling av informasjon.

1.Mai

Dato for overføringsmøte bhg/sfo/skole settes .

Innkalling sendes ut. Møtet avholdes innen 20.06.

Rektor

Innkalling sendes ut i god tid.

 

1. Mai

Foreldremøte for kommende 1.klasse. Avholde møtet i forkant av besøksdager. Samarbeide med SFO. Foreldrene fyller inn elevkort. Leveres skolen.

Skolen (rektor, kontaktlærer og SFO-leder)

Pedlex: «God skolestart» deles ut. Kontaktlærere presenteres.

Mai

Ønskelig at kontaktlærer besøker barnehagene og hilser på skolestarterne.

Rektor avtaler  med barnehagene

 

Mai/Juni

2 besøksdager på skolen. Barnehagen følger store grupper, foreldre forespørres om å følge enkeltbarn. 

SFO inviterer barna til en ettermiddag/ dag sammen med foresatte.

Rektor

 

 

 

 

Rektor/sfo

 

Mai/juni

Oppfølgingsmøte av samarbeidsmøtet barnehage, skole, HIPPT og foresatte i februar

Rektor

Behov for dette møtet vurderes

Juni

Overgangssamtaler for alle barn mellom barnehage – sfo-skole

Rektor kaller inn. Dato fastsatt i mai. Styrer har ansvar for underskrevet samtykke-skjema.

Kontaktlærer (e) for kommende førsteklasse må delta.Sfo-leder deltar på møtet.

 

Gjennom hele året

Uformelle besøk mellom barnehagenes førskolebarn.

Styrer

 

 

 

*Vedrørende februarmøte:

 

  • Skolen samler/får informasjon om barnet; funksjonsnivå på ulike utviklingsområder.
  • Skolen, foreldrene og HIPPT drøfter.
  1. Hvorvidt skolen kan imøtekomme barnets behov innenfor ordinær opplæring med tilpasninger, eller om det kan være behov for spesialundervisning.
  2. Dersom man mener det kan være behov for ressursser til spesialundervisning, fyller rektor og foresatte ut skjemaet ”Forespørsel om sakkyndig vurdering ihht. § 5-1. og tilmeldingsskjema.  Disse sendes HIPPT. Kopi til elevmappe.