Kulturminner eldre enn 1537 og bygninger eldre enn 1649 er automatisk fredet med hjemmel i Kulturminneloven. Det må ikke gjøres inngrep i slike kulturminner uten at det er gitt dispensasjon fra loven.

Bygninger
Bygninger eldre enn 1649 (og samiske bygg eldre enn 100 år) er automatisk fredet etter Kulturminnelovens § 4. Det er strenge restriksjoner for hva som kan gjøres med et fredet hus. Slike hus må ikke rives, flyttes, påbygges eller endres, og man får heller ikke forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går utover vanlig vedlikehold. Fredningen inkluderer fast inventar, som skap, ovner etc. Rundt et fredet hus er det også fredet en sikringssone på 5 meter (jf. kulturminnelovens § 6), der man ikke kan bygge eller gjøre andre inngrep. Tiltak i fredede hus og i sikringssonen kan bare gjennomføres dersom man har fått dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Fredede bygninger må tas hensyn til ved alle typer utbygging, planarbeid og byggesaksbehandling.

Andre kulturminner
Kulturminner som er eldre enn 1537 (og samiske kulturminner eldre enn 100 år) er automatisk fredet etter Kulturminnelovens § 4. Rundt fredede kulturminner er det også fredet en sikringssone på 5 meter (jf. kulturminnelovens § 6). Det er strenge restriksjoner for hva som kan gjøres med fredede kulturminner. Man kan ikke fjerne, endre eller gjøre andre inngrep i slike kulturminner. På grunn av sikringssonen må tiltak begrenses i området rundt, for eksempel må det ikke pløyes og dyrkes innenfor 5-meters-sonen. Fredede kulturminner må tas hensyn til ved alle typer utbygging, planarbeid og byggesaksbehandling. Tiltak kan bare settes i verk dersom man har fått dispensasjon fra fredningsbestemmelsene.

Generelt
Fredede bygninger og andre kulturminner er forgjengelige ressurser av stor kulturhistorisk interesse. Foruten estetisk verdi, har kulturminnene blant annet høy kunnskapsverdi. De kan fortelle om både lokale, regionale og nasjonale forhold i fortiden. Kulturminner gir oss opplevelser, både når vi beveger oss blant dem, og når vi tenker rundt dem. Sammenhenger mellom gammelt og nytt, og forskjellene mellom nåtid og fortid, er noe av det de viser oss. De kan også forsterke følelsen av tilhørighet. Gamle hus har bruksverdi, og andre kulturminner får også bruksverdi som grunnlag for reiseliv og annen næringsvirksomhet. I den senere tid har det blitt stadig mer fokus på kulturmiljøer. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Det legges vekt på hvordan det enkelte objekt kan bevares i en meningsfylt sammenheng, og hvordan denne sammenhengen kan bevares for ettertiden. Det er derfor viktig at også miljøet rundt de automatisk fredede kulturminnene ivaretas og utvikles på en hensynsfull måte.

Kilder:
Lov om kulturminner: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#4
Holme, Jørn, 2001: Kulturminnevern. Lov. Forvaltning. Håndhevelse. Økokrim, Oslo.