Kulturstien over Savalsæterhøgda
3 km, 1 time

Trolsk skog langs kulturstien. Foto: Steinar Østlie
Savalsæterhøgda strekker seg nordover fra Savalsætra og utgjør det sørøstre hjørnet av Hedmarksvidda. Området har mange kulturminner av forskjellig art, både fra gammel og nyere tid. Høsten 2004 åpnet HHT kultursti over Savalsæterhøgda på strekningen Savalsætra – Storholtet sæter. Stien følger den gamle kløvvegen mellom disse sætergrendene. Langs denne traséen møter i dag Rondanestien Hedmarksvidda, før den dreier vestover mot Budor og videre nordover.

Stigningen opp mot Savalsætra og videre innover høgda har en interessant geologi. Overgangen fra høyreist og Branntårnet på Savalsetra. Foto: Jan Johnsrudfrodig granskog til den næringsfattige skogbunnen ovenfor sætervollen er relativt brå. Her inntreffer et geologisk skille, som har sammenheng med landendringene som fant sted i en dramatisk og viktig tid i vår geologiske utvikling. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen i devonperioden for 360 – 410 millioner år siden, ble gammelt sandsteinsfjell (sparagmitt) presset over de yngre skifer- og kalk­steinsbergartene på Hedmarken. Det var i denne perioden fjellene i Rondane og Jotunheimen ble dannet. Et flere hundre meter tykt lag med sandstein dekker nå det området vi kaller Hedmarksvidda.

Klekkefjellet
Klekkefjellet naturreservat (barskog­vern) utgjør en stor del av området fra Savalsæterhøgda og vestover mot Budor. Terrenget består i stor grad av åpen og glissen fjellskog, og egner seg ypperlig for turer både sommer og vinter.

Fra parkeringsplassen på Savalsætra følger Rondanestien og kulturstien den øverste delen av den granskogen somLangs kulturstien finner du også en koselig gapahuk hvor du kan raste. Foto: Steinar Østlie strekker seg oppover fra jordbruksbygdene. Etter kort tid avløses grana av idyllisk fjellfuruskog og landskapet åpner seg opp. Ved en gammel kavlebru er det tilrettelagt en rasteplass på en liten høyde med fin utsikt over det rolige landskapet. Klekkefjellet og Svaen sees i vest, Nordhue i øst og Ruskåsen og Gjetholen mot nord. Etter hvert faller stien litt nedover terrenget igjen. Ved en forgreining av Storholtbekken har HHT oppført en gapahuk.

Historien i området
Stien over Savalsæterhøgda bærer preg av at den har blitt til gjennom mange hundre års bruk. Den er tråkket godt ned i terrenget. Sæterbruket i dette området har nærmere 1000-års tradisjon. Jernutvinninga har ytterligere noen hundre års historie, en C14–datering som er foretatt av kullrester i en slagghaug langs stien viser at dette ble dannet i perioden 665-770 e.kr. Fangstkulturen har røtter mye lengre tilbake i tid. Det er imidlertid få forekomster av fangsgroper langs stien innover Savalsæterhøgda. Dette området har derimot noen interessante og spesielle kulturminner av relativt ny dato.

Hovedinformasjonstavle om kulturstien står ved parkeringsplassen på Savalsætra.På Savalsetra er det plassert en infotavle for kulturstien. Foto: Ole Lien

Liste over tematiske informasjonsplakater er gjengitt nedenfor:

  • Skogen oppover Savalsæterhøgda
  • Geologien i Løten med berggrunnskart
  • Gamle ferdselsveger I
  • Fredning av almenningsskogen mot hogst 1858-1891
  • Tørrlegging av myr og forsumpet skogsmark i almenningen på 1900-tallet.
  • Gjødslingsforsøket på Savalsæterhøgda
  • Sæterstier i nordre del av Løten slik kartet så ut i 1820 (kart)
  • Gamle ferdselsveger II
  • Konglomerat på Savalsæterhøgda
  • Slagghaug etter myrjernutvinning
  • Gamle ferdselsveger III

Noen plakater er plassert langs Rondanestien syd for Savalsætra:

  • Skogbrannovervåkingen på 1900-tallet (ved brannvakttårnet på Savalsætra)
  • Tjærebrenning (syd for Nerlikoia)
  • Jernframstillingsplass med to parallelle slagghauger (mellom Tobru og østre fjellveg)
  • Kolgrop (mellom Tobru og østre fjellveg)
  • Fangstgrop for elg (Mosjømarka)

Kulturstien er etablert med støtte fra Løiten Almenning, Løten kommune og ved hjelp av spillemidler.
Tekst: Steinar Østlie (Leder HHT Løten krets)