Undersøkelsen i 2008 viste at Øksna og sidebekkene er et humuspåvirket (brunt) vassdrag med surt vann og dårlig evne til motstå pH - endringer (alkalitet). Dette kommer av at sidebekkene har sine utspring fra myrområder i Løten fjellet og at bergartene i nedbørsfeltet i hovedsak består av sure bergarter, noe som fører til liten evne til buffring (alkalitet) av den sure nedbøren. Dette vassdraget går innunder god til meget god tiltaksklasse for biologisk faktorer (bakterier og begroingsorganismer) og for det meste har vannet et akseptabelt innhold av næringsstoffer. Dette viser at dette vassdraget er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet.

Yksnsjøen er sterkt påvirket av humus med surt vann og dårlig alkalitet (buffring). Dyre- og planteplanktonet er sterkt påvirket av meget kraftig forsuring og innsjøen er ekstremt artsfattig. Denne innsjøen vil alltid være sur, da forholdene i nedbørsfeltet er lite gunstig for buffring av den sure nedbøren. Det er lite man kan gjøre med dette om man ikke vil starte med storstilt kalking, noe som vil være dyrt i forhold til hva man får igjen for tiltaket i form av f.eks. økt fiskebestander.

Stålsætertjernet har generell god vannkvalitet og har god bestander av plankton. Dette er det tjernet i denne undersøkelsen som har best vannkvalitet.

De siste tjernene (Vingertjern, Rosettjern, Svarttjern og Jøstjern) ligger i det samme myrområde sør for Ebru. Disse tjernene er myrpåvirket, med noe forsuret vann og redusert alkalitet. Her er Vintertjern et unntak med både god pH og god alkalitet. Innholdet av fosfor (tot-P) er høyt i alle de 4 tjernene. I Svarttjernet og Jøstjernet er det meget store bestander av planteplankton. Spesielt av typen Gonyostomum, dette tyder på at det er en overgjødsling av de humspåvirkede innsjøene. Årsaken til det økte innholdet av fosfor og planteplankton i disse tjernene er ukjent. Her bør det gjøres nærmere undersøkelser for å finne ut hva som er årsaken til dette.