Undersøkelsene i 2010 viser at alle vannforekomstene er humøse (brune). Alle, bortsett fra Svarttjernet, hadde svakt sure vannmasser. Mengde og sammensetning av plankton i Sjølisjøen tyder på at innsjøen er moderat overgjødslet. Den økologiske tilstanden i innsjøen vurderes som moderat, særlig p.g.a. relativt høy konsentrasjon av fosfor. Svarttjernet hadde både i 2008 og 2010 høy biomasse av planteplankton p.g.a. store bestander og total dominans av nåleflagellaten Gonyostomum. Arten er vanlig i sure, humøse og overgjødslede innsjøer.

Kakkhella og Eldåa er typiske skogsbekker med brun og svakt sur vannkvalitet. Kakkhella var noe overgjødslet, noe som kan skyldes at den renner gjennom bl.a. et seterområde som benyttes til beite for husdyr. Det kan også skyldes hogst i nedbørsfeltet.

Sjølisjøen er en liten og grunn innsjø der nedbørsfeltet domineres av barskog, men det ligger også noen mindre gardsbruk i nedbørsfeltet. Gruntområdene har bl.a. bestand av takrør, og ellers en relativt velutviklet vannvegetasjon. Vannkvaliteten er svakt sur, og konsentrasjonen av kalsium ligger i nedre del av intervallet for moderat kalkrike innsjøer. Det ble funnet flere forsuringsfølsomme arter av krepsdyrplankton, noe som indikerer at sjøen ikke er forsuret. Innholdet av næringsstoffer tyder på svak overgjødsling, mens mengden og sammensetningen av planteplankton plasserer sjøen i overgangen mellom næringsfattig og middels næringsrike innsjøer. Økologisk tilstand anses som moderat til dårlig.

Svarttjernet har en kalkfattig, meget brun og sur vannkvalitet. Den totale mengden planteplankton (totalt dominert av Gonyostomum semen) tilsvarer næringsrike forhold. Den økologiske tilstanden karakteriseres som dårlig.