Vinter på Budor!

Velkommen til Løten
Løten er en aktiv kommune med et hyggelig sentrum, midt mellom Hamar og Elverum. Edvard Munch er født i Løten, og vi inviterer både til Munch-senteret, Munch-stien og fotopunktet ved fødestedet. Vi har et rikt fritidstilbud, og er en kommune i vekst. Velkommen! 

Tlf  ♦  Se våre ledige tomter her Krisehjelp

Siste nytt

Kommunereformen

Stortinget har vedtatt å gjennomføre en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte mer makt og ansvar til kommunene, og for å kunne gjennomføre dette ønsker de større og mer robuste kommuner. Alle kommuner er pålagt å utrede hvordan de skal se ut i framtida.

Hamar, Ringsaker, Stange og Løten utreder om de bør slå seg sammen eller om det finnes andre samarbeidsmåter for å møte framtidas utfordringer.Kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten. Kilde: Kartverket

I vår vil det i Løten bli arrangert innbyggerundersøkelse, folkemøte og rådgivende folkeavstemning.
På denne siden vil vi samle informasjon om kommunereformen og om hva som skjer regionalt og lokalt. 


Hva er kommunereformen?

Hør rådmann i LøtenTollef Imsdalen fortelle om kommunereformen her! (Video på Facebook)
Hør rådmann Tollef Imsdalen fortelle om kommunereformen på 1,5 minutt her


Stortinget har gjennom proposisjon 95 S vedtatt å gjennomføre en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. 

Regjeringen skriver følgende om reformbehovet:

«Siste store kommunereform trådde i kraft 1. januar 1967. Etter det har antall kommuner gått fra 454 til 428, det vil si kun mindre justeringer. Samtidig har kommunene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar og er helt sentrale aktører for å løse viktige samfunnsoppgaver. Dette krever at fagmiljøene har bred kompetanse. Innbyggere og næringsliv har en berettiget forventning om rettsriktige avgjørelser, overholdelse av taushetsplikt, likebehandling, upartiske avgjørelser og effektiv saksbehandling. Størrelsen og sammensetningen av fagmiljøene vil ha betydning for kvaliteten på de tjenester som tilbys. Dette har betydning både for tjenesteproduksjon og muligheten for å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. I tillegg skal kommunene være rustet for å løse nye velferdsoppgaver i framtiden.

Siden 1970 har folketallet i Norge økt med vel 1,2 millioner innbyggere. Fram mot 2040 forventes det at antall eldre over 67 år vil fordobles. Det økte behovet for tjenester som følger av økningen i antall eldre, vil dermed være en utfordring for alle kommuner, men særlig for de minste. I perioden etter forrige kommunereform har samfunnet vært preget av sentralisering. Utviklingen av kunnskapssamfunnet har vært en viktig drivkraft bak denne utviklingen. Samtidig har utbyggingen av digital infrastruktur og transportinfrastruktur vært med å gjøre fysisk avstand mindre viktig. Dette har først og fremst gitt sterkere integrasjon mellom kommuner i allerede eksisterende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunestrukturen er i liten grad endret med denne utviklingen. Det gir manglende samsvar mellom administrative (kommunal) inndelinger og hvilke områder som oppleves og fungerer som naturlige enheter. Dette skaper igjen utfordringer for bolig- og næringsutvikling, økt behov for interkommunalt plansamarbeid (press på dyrket mark), og innbyggernes mulighet til å påvirke utviklingen gjøres vanskeligere.

Interkommunalt samarbeid fremheves som løsningen på de kapasitets- og kompetanseutfordringer som følger av dagens kommunestruktur. Tilsvarende ses behovet for statlig detaljstyring å henge sammen med en kommunestruktur som ikke er tilpasset samfunnsutviklingen.

Regjeringen har følgende mål for reformen:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati

Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små spesialiserte tjenester. Reformen skal styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og den helsemessige og sosiale utviklingen i kommunene. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Større kommuner vil ha større budsjett og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser.

Større kommuner vil legge grunnlaget for å overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene og det lokale selvstyre. Kommunene vil kunne løse sine oppgaver selv og ha større styringskapasitet og gjennomføringskraft.

Regjeringens kommunereform bygger i stor grad på det nedsatte ekspertutvalgets delrapport:
Kriterier for god kommunestruktur. I rapporten er det listet opp
10 kriterier for framtidige kommuner med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena:

  • Tilstrekkelig kapasitet
  • Relevant kompetanse
  • Tilstrekkelig distanse
  • Effektiv tjenesteproduksjon
  • Økonomisk soliditet
  • Valgfrihet
  • Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
  • Høy politisk deltakelse
  • Lokal politisk styring
  • Lokal identitet »

Du kan lese mer om reformen på regjeringens nettsider

 

Sist endret: 04.03.2016
|
|
|