I disse tre kommunene er det omkring 450 aktive bønder som til sammen driver ca. 180 000 dekar jordbruksareal. Jordbruksvirksomheten i de tre kommunene har stor variasjon, og det drives produksjoner med bær, grønnsaker, korn, potet. Innen husdyrproduksjoner har vi mjølkeku, ammeku, sau, geit, gris, fjørfe, hjort og hest.

Vi har fire beitelag i Hamar, Løten og Stange

Løten og Vang
beitelag
Ingeborg Hoelstad Hellem
 41426729
Stange almenning saubeitelag
Thea Mostue
 96047838

Romedal og Stange sau- og geitebeitelag
Jorunn Egner
 92448477

Storfebeitelaget for Stange og Romedal
Kjell Joar Dybdahl
 90946526

 

 

Disse har med beiting i allmenningene  

Romedal og Stange 
Gaute Nøkleholm
41442992

Løten 
Endre Jørgensen
41572485

Vang
Ola Aamodt
47711900

Faglaga, landbruksforvaltningen, miljørettet helsevern og Hedmarken brannvesen har revidert retningslinjene for halmbrenning i Hamar, Løten og Stange.

Merk at de som søker tilskudd fra regionalt miljøprogram (RMP – generelle miljøtiltak) ikke kan brenne halm – hverken vår eller høst - på de arealer det søkes tilskudd for «ingen jordarbeiding om høsten» (§ 14).

Retningslinjer ved halmbrenning i Hamar, Løten og Stange

Reduser halmbrenningen til et minimum:

  • søk andre alternativ for utnyttelse av halmen, eller eventuelt nedmolding
  • mest mulig av brenning bør skje om våren - tørrest halm, mindre røyk
     

Tidsrom og begrensning for halmbrenning:

  • halmbrenning om høsten bør foregå mellom 20. august og 1.oktober
  • unngå å brenne på fredager, lørdager, søndager og off. helligdager brenn ikke etter solnedgang

Ta hensyn til nære naboer og personer med astma og allergi

  • før halmbrenning bør bonden (foretaket som forestår drifta) melde fra til nærmeste naboer om brenning, og spesielt der hvor det er kjennskap til at noen lider av astma eller allergi

Varsling

  • brannvesenet skal IKKE forhåndsvarsles om halmbrenning. Brannvesenet varsles snarest dersom halmbrenningen kommer ut av kontroll.

Tenk sikkerhet

  • det må jordarbeides rundt feltet i minst 5 meters bredde for å hindre brannspredning og bredere enn 5 meter om det kun harves
  • ikke brenn nærmere bygninger enn 20 meter
  • ha egnet slokkeutstyr, plog el. harv i beredskap
  • det skal være vakthold ved brennestedet og i tiden etter brenning
  • brenn først av ei stripe motsatt av brenneretningen
  • ikke brenn større flater enn du har kontroll på
  • avslutt brenningen hvis værdraget fører røyken mot bebyggelse eller veger, eller det begynner å blåse opp, særlig solgangsbris på ettermiddag kan føre til rask vindøkning

Den som driver arealet er ansvarlig for at disse retningslinjer overholdes. Det vises forøvrig til brannloven om alminnelig aktsomhet og straffeansvar!

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er bondens eget verktøy for internkontroll og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan bonden enkelt sjekke at drifta er i tråd med norske lover, forskrifter og krav fra næringa. I KSL er alle lover, forskrifter og krav fra næringa samlet. Følges KSL kan råvarene sendes videre med trygghet fra bonde, via varemottaker, industri, dagligvare og helt frem til forbrukeren. Har du spørsmål om KSL, kan du ta kontakt med Stiftelsen Norsk Mat på telefon 24 14 83 00 eller e-post: ksl@norskmat.no.

Du må årlig gjennomføre en egenrevisjon og du kan få besøk av en ekstern KSL-revisor. Egenrevisjon gjøres gjennom et nettbasert skjema på hjemmesiden til KSL.

Kvalitetssystem i landbruket

For Hamar, Løten og Stange er det Landbrukstjenester Hedemarken som sørger for arbeidshjelp i landbruket.

Lagets administrasjon finner du på Felleskjøpet Agri avd. Hamar, Sælidvegen 44, 2322 Ridabu.

Mer info:
Landbrukstjenester Hedemarken
Kontakt: 62509916 eller 41577870 lthed@n-lt.no

Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler

For å sikre riktig bruk og håndtering av plantevernmidler, må du ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Du må ha et gyldig sprøytesertifikat hvis du skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng. For å få et sprøytesertifikat må du gjøre følgende:

  • Gjennomgå et obligatorisk kurs, og bestå eksamen. 
  • Ha fylt 18 år og kunne dokumentere yrkesmessig behov for kjøp og bruk av plantevernmidler.
  • Kontakte landbrukskontoret i kommunen for å få et autorisasjonsbevis etter bestått eksamen.

Det er Statsforvalteren i Innlandet som har ansvaret for at det blir gitt kurstilbud. Her på Hedmarken er det stort sett Norsk Landbruksrådgiving i Innlandet som gjennomfører kursene, så følg med på deres nettsider for oppsatte kurs. Et sprøytesertifikat er gyldig i 10 år, og du har selv ansvar for å fornye dette innen 10 år.

Krav om vegetasjonssoner

Formålet med kravet om vegetasjonssoner, er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere avrenning fra jordbruket. I områder med åkerdrift og årlig jordarbeiding er det nødvendig å begrense jord- og næringsstofftap til vassdragene. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst to meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. Hvis en sone på to meter ikke motvirker avrenning i tilstrekkelig grad ved normal vannføring, er ikke vilkåret oppfylt.

Floghavre

Floghavre er et ugras som er vurdert som så skadelig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-22-752). Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann. Mye floghavre i åkeren fører derfor til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader. Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskrift om floghavre. 

Eiendommer med påvist floghavre skal være registrert i et offentlig floghavreregister (Mattilsynet). Dersom eiendommen ikke er oppført i floghavreregisteret, og du har kjennskap til eller mistanke om floghavre på eiendommen, plikter du straks å melde fra til landbrukskontoret i kommunen og en planteprøve må følge med.

Du har følgende ansvar og plikter 

  • Den driftsansvarlige for landbrukseiendom skal sørge for årlig floghavrekontroll på all dyrket jord unntatt flerårig eng, samt plikter til bekjempe floghavre på hele eiendommen.
  • Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje dersom det er mulig forekomst av floghavre.
  • Transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme (dekke til).

Dersom du ligger i det offentlige floghavreregisteret, men mener at du har utryddet tidligere påvist floghavre, kan du varsle landbrukskontoret og be om offentlig kontroll det påfølgende året. Dersom det ved offentlig kontroll i vekstsesongen i to år på rad, ikke blir funnet floghavre, skal eiendommen fjernes fra floghavreregisteret. Mattilsynet kan delegere offentlig kontroll det første året til kommunen, men utfører selv offentlig kontroll det andre året.

Plantevernjournal

Journalføring er viktig for å kunne dokumentere hva du har sprøytet med og hvilke tiltak du har gjennomført. Journalene kan føres på pc/nettbrett, i noteringsbok eller tilsvarende. En plantevernjournal skal inneholde en sprøytejournal, journal for beskyttelse av vannmiljø og journal for integrert plantevern.

Sprøytejournal

Opplysninger i en sprøytejournal skal oppbevares i minst tre år. Det er den som sprøyter som skal føre journalen. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen, men du som gardbruker må ha tilgang til den. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om følgende (disse skal oppbevares i minst tre år):

  • Navn på plantevernmiddelet
  • Tidspunkt for behandlingen
  • Dose
  • Område som er behandlet
  • Hvilken vekst som er behandlet
Journal for beskyttelse av vannmiljø

I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten. Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass og lignende.

Journal for integrert plantevern

I denne journalen skal du skrive hvorfor du har valgt et preparat fremfor andre preparater med samme bruksområde, hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder, hva som er gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført (vekstskifte, sortsvalg, jordarbeiding og lignende)

Mal for plantevernjournal

Veterinærvakta er interkommunal for Hamar, Løten og Stange og den er etablert for å skaffe nødvendig hjelp utenom ordinær arbeidstid. Det er Stange kommune som administrerer vakta på vegne av de gjeldende kommuner. Dette er en akutt-telefon, og gjelder for akutt syke og skadde dyr.

Vaktordninger gjelder fra kl. 16.00 - 08.00 på hverdager, og i helger og helligdager.  Telefon: 62 56 24 30.

Vakta har plikt til å:

  • Oppfylle hjelpeplikten etter dyrehelsepersonelloven § 14
  • Yte veterinærhjelp før neste dag av dyrehelse-, dyrevern- og næringsmessige hensyn
  • Ivareta offentlige interesser

Viktig informasjon til flyktninger, om å drive birøkt i Norge

Flere flyktninger som kommer til Norge har erfaring med birøkt fra hjemlandet og ønsker å fortsette med dette her. For å forebygge introduksjon og spredning av sykdom og skadegjørere som rammer honningbier er det viktig å være klar over følgende: 

  • Det er ikke tillatt å ta med bier eller brukt birøktutstyr over landegrensene uten særskilt tillatelse. 
  • Det finnes regler og vilkår som må være oppfylt for å kunne selge /flytte bier og brukt birøktutstyr innen Norge. 
  • Det er Mattilsynet som forvalter lovverket om honningbier
Hvordan kan man drive birøkt i Norge?
I Norge har vi et omfattende regelverk rundt birøkt, rundt kjøp og salg av brukt utstyr i landet, merking og registrering av bigårdsplass og behandling av bivoks for bruk i birøkt. I enkelte områder i landet er det flytterestriksjoner i vekstsesongen på grunn av den smittsomme plantesykdommen pærebrann som honningbier kan spre. Vi har også områder i Norge som ikke har varroa, og som derfor har beskyttelse i lovverket mot flytting av bier og brukt birøkterutstyr.

Ønsker man å drive birøkt i Norge, er det beste og sikreste å kjøpe bier (og eventuelt brukt utstyr) lokalt. Her kan en få innsikt i de lokale regler og restriksjoner, og også hvordan en kan plassere bigård uten å komme for tett på andre bigårder. Det enkleste er å kontakte / melde seg inn i det lokale birøkterlaget.
 
Gjennom lokallaget får en også informasjon om hvor og hvordan man kan skaffe seg honningbier og utstyr i Norge.
 
Regler for import av honningbier
Import av honningbier til Norge reguleres gjennom Forskrift om dyrehelse- FOR-2022-04-06-631 (for handel innen EU/EØS) og «Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om import av levende dyr, avlsmateriale og animalske produkter fra tredjestater -FOR-2022-04-06-633 (for import fra land utenfor EU/EØS).
Regelverket skal forhindre import av sykdommer og parasitter og setter krav til:
1. Importerende virksomhet skal være registrert som importør i Mattilsynets register
2. Eksportør skal være registrert som eksportør av vedkommende lands offentlige instans
3. Biene som importeres skal ha gjennomgått en klinisk kontroll for sykdommer/parasitter i henhold til FOR 2022-04-06-631 /dyrehelseforskriften, av offentlig godkjent veterinærmyndighet som gir grunnlag for utstedelse av helsesertifikat som skal følge biene under transport
4. Importen skal registreres i TRACES som da gir informasjon til Mattilsynet om hvor og når importen gjennomføres. 
5. Når det gjelder import fra tredjeland (utenfor EU/EØS) er det kun tillatt å importere bidronninger, og det settes særlige krav til helsekontroll (FOR-2022-04-06-633 /forskrift som utfyller dyrehelseforskriften.., artikkel 63-68)

Risiko for biehelsen – en risiko for norsk landbruk
Norges Birøkterlag fraråder på det sterkeste at det importeres bifolk eller dronninger fra utlandet siden det kan medføre risiko for import av sykdommer/parasitter som bekjempes hardt i Norge og som ikke nødvendigvis oppdages ved en klinisk kontroll for utstedelse av helsesertifikat. Mattilsynet vil normalt gjennomføre prøveuttak og analyse ved referanselaboratoriet for biesykdommer fra driftsenheter hvor det er gjennomført import. Ved positivt prøvesvar vil Mattilsynet gjøre vedtak om full sanering (avliving av bier og destruksjon av utstyr).