Framsikt, med BDO AS som underleverandør har fått i oppdrag å utarbeide en rapport som inneholder analyser omIllustrasjonsbilde norske penger økonomisk drift, kostnadsnivå og andre nøkkeltall i kommunen. I rapporten sammenstilles og analyses regnskapsdata og andre data fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Løten tilhører KOSTRA-gruppe 7, sammen med andre kommuner som ligner innen størrelse og demografi.

I tillegg til å sammenligne med snittet i denne gruppa, og landet utenom Oslo, er det gjort egne sammenligninger mot kommunene Stange, Sør-Odal og Enebakk.

Rapporten oppsummerer følgende om kommunes overordnede økonomiske situasjon:


Et relativt høyt netto driftsresultat i både 2018 og 2019, kombinert med høyt disposisjonsfond og gjeld lavere enn anbefalt maksimalt nivå indikerer etter våre vurderinger at Løtens kommuneøkonomi er relativt robust. Netto lånegjeld har imidlertid økt en del de siste årene, og nærmer seg anbefalt maksimalt nivå.

 

Kostnadskrevende tjenester

Til tross for dette er det flere områder hvor Løten kommune har tjenester som er mer kostnadskrevende enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppa. Både innen grunnskole og barnehage bruker Løten mer ressurser enn behovet skulle tilsi. Innen skole pekes det på lave gruppestørrelser, få elever per skole, en høy andel barn i SFO og en høy andel timer spesialundervisning. Det er også brukt mer enn gjennomsnittet innen barnevern, sosiale tjenester, kommunehelse og administrasjon. Høy ressursbruk til barnevern skyldes en høy andel barn med tiltak. Når det gjelder sosiale tjenester bruker kommunen mye ressurser på tilbud til personer med rusproblemer og arbeidsrettede tiltak, men lite til økonomisk sosialhjelp. Innen velferdsområdet pekes det på et potensial for innsparing ved institusjon og aktiviserings- og servicetjenester, mens det totalt sett brukes mindre enn snittet innenfor pleie og omsorg. Dette skyldes svært lav ressursbruk til hjemmetjenester.

Bare en del av bildet

Rapporten minner om at en KOSTRA-analyse alene ikke bør ligge til grunn for konklusjoner og valg av tiltak.  «For å sikre en mer økonomisk bærekraftig drift av de kommunale tjenestene og samtidig gjøre kommunen mindre sårbar overfor fremtidige negative hendelser er det vår vurdering at kommunen med fordel kan gjennomføre dybdeanalyser av enkelte tjenesteområder. Utvelgelsen av tjenesteområder til analyse kan basere seg på funn fra KOSTRA-analysen, men bør også velges ut med bakgrunn i kunnskap om lokale forhold som kommunens administrasjon besitter.»

Lavere forbruk

Innen noen områder ligger Løten kommunens forbruk lavere enn snittet for de sammenlignbare kommunene, dette gjelder i tillegg til allerede nevnte hjemmetjenester; kultur, idrett, kommunale boliger, skolelokaler, voksenopplæring og samferdsel.

Skole og barnehage

Innen skole viser rapporten at Løten har et lavere antall elever pr skole enn de andre kommunene og at Løten har en høyere andel lærere med høyere utdanning. Løten har en høyere andel elever med spesialundervisning enn de andre kommunene.

Innen barnehage brukes det totalt mer enn utregnet behovet skulle tilsi, men mindre på styrket tilbud og lokaler.


Løten kommune har også høyest enhetskostnad, målt i korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder) av de vi sammenligner med. Løten kommune har fem kommunale barnehager og tre private. Fordi driftsutgifter til kommunale barnehager ligger til grunn for tilskudd til de private, innebærer dette at høye utgifter i de kommunale barnehagene slår relativt kraftig ut på kommunens utgifter til tjenesteområdet.

 

Barnevern

Løten kommunes utgiftsbehov til barnevern og driftsutgifter pr innbygger er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppa.

«Dersom vi multipliserer differansen med antall innbyggere og korrigerer for Løtens utgiftsbehov utgjør denne forskjellen 8,1 millioner kroner. Tilsvarende er også beregnet teoretisk innsparingspotensial sett opp mot landet uten Oslo 8,1 millioner kroner. (…) Løten har en høy andel barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til antall innbyggere 0-17 år relativt til KOSTRA-gruppe 7 og landet uten Oslo, og også høye, behovsjusterte utgifter til barn med tiltak (funksjon 252). Antall stillinger med fagutdanning per 1 000 barn er noe høyere enn snittet for KOSTRA-gruppe 7, noe som kan være en faktor bak høyt utgiftsnivå.»

Saksbehandlingstiden er en av de viktigste kvalitetsindikatorene i barnevernet. I Løten blir 76 prosent av alle undersøkelsene avsluttet innen lovens frist, mens snittet for KOSTRA-gruppa er 90 %. Ingen av kommunene i sammenligningen har lavere andel undersøkelser avsluttet innen fristen enn Løten.

Pleie og omsorg

Pleie og omsorg er det største tjenesteområdet målt i utgift per innbygger. Tjenesteområdet inkluderer aktivisering- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, helse- og omsorgstjenester i institusjon, helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene og institusjonslokaler. Løten kommune hadde relativt lave behovsjusterte utgifter til pleie og omsorg totalt i 2019. Dersom Løten kommune hadde hatt samme utgifter per innbygger som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppa, korrigert for behov, ville de samlede utgiftene vært om 19,9 millioner kroner høyere i 2019. Derimot har Løten høyere utgifter innen aktiviserings- og servicetjenester og institusjonstjenester. Det som bidrar til å trekke ned snittet for Løten er lavere utgiftene til hjemmetjenester.  Dersom Løten kommune skulle brukt samme utgift på hjemmetjenester som resten av KOSTRA-gruppa ville det betydd en økt utgift på hele 28,8 millioner kroner i 2019. Løten kommune har en høyere andel eldre på institusjon enn gjennomsnittet.

Helsetjenester

Tjenesteområdet kommunehelse omfatter forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester, annet forebyggende helsearbeid og diagnose, behandling, habilitering/rehabilitering. Innenfor dette området bruker Løten mer enn gjennomsnittet, når det er justert for behov. Dette forklares blant annet med legedekningen i Løten, da legeårsverk er høyere enn i de sammenlignbare kommunene.

Sosiale tjenester

Tjenesteområdet sosiale tjenester inkluderer råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer, arbeidsrettede tiltak i kommunal regi, kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp. Introduksjonsordningen er fullfinansiert av statstilskuddet og holdes utenfor analysen. Innenfor dette området bruker Løten mer enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner innen tilbud til personer med rusproblemer og arbeidsrettede tiltak, og mindre enn snittet til økonomisk sosialhjelp.

Andre områder

Innenfor kultur og idrett brukes det mindre enn gjennomsnittet. Dette skyldes lavere utgifter til idrett og tilskudd til idrettslag og kulturbygg. Derimot bruker Løten mer enn snittet på kulturskole. Innen kirke brukes det også noe mer enn snittet i Løten. Innen områdene plan, kulturminner, natur og nærmiljø bruker Løten det samme som gjennomsnittet. Innen administrasjon brukes Løten mer enn snittet, men det påpekes at dette er et utfordrende område å analysere fordi kommunenes regnskapspraksis varierer. Løten ligger litt under snittet når det gjelder kostnader til brann og ulykkesvern, forvaltning av alle typer kommunale bygg og til samferdsel (kommunale veger). Løten ligger over snittet når det gjelder næringsforvaltning og konsesjonskraft, og da spesielt innen tilrettelegging og bistand for næringslivet og landbruksforvaltning og landbruk.

KOSTRA-rapporten ble lagt fram i slutten av juni 2021. Konstituert kommunedirektør Arne Jørstaduttalte at tallene alene ikke gir svaret, men at de gir et grunnlag for videre analyser, og at denne rapporten blir en del av virksomhetsgjennomgangen som pågår i Løten kommune.

Les Kostra-rapporten her (PDF, 3MB)