Industrivirksomheten i området startet i 1842 da fire pengesterke jord- og skogbrukere kjøpte en ljåsmie som lå ved Svartelva. Dette la grunnlaget for det som senere ble det landskjente Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted. Lokaliseringen skyldtes vannkraften i Svartelva og i årene som fulgte ble det etablert en omfattende industriproduksjon som omfattet maskindeler, husholdningsutstyr, landbruksredskaper, ovner etc.

Sammen med Klevfos Cellulose- og Papirfabrik la bedriften grunnlaget for industristedet Ådalsbruk. Industrieventyret varte til storbrannen i 1928 som ødela store deler av produksjonsanlegget. Bedriften ble aldri gjenreist. Papirfabrikken, som ikke var berørt av brannen, fortsatte virksomheten videre til nedleggelsen i 1976. Etter krigen, fra 1950-tallet til 1970, var Fløta en av de «hotteste» festplassene i distriktet der en rekke kjente band opptrådte i årenes løp. Grupper som Pussycats, Beatnicks og The Cool Cats besøkte alle Fløta og i 1966 skal Millie Small fra Jamaica ha trukket nesten 3000 betalende publikummere. Området preges i dag av gjengroing der enkelte fundamenter er synlige på Fløta, men ikke minst langs Svartelva der mye av produksjonen ved Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted var lokalisert.

Industrietableringen på Ådalsbruk innevarslet at nye tider var i anmars på Hedmarken. Den tidlige industrien var avhengig av vannkraften som energikilde og de fleste av landets større elver ble derfor gjenstand for utbygging og industrireising på 1800-tallet. På selve Fløta er det i dag ikke mange synlige spor etter produksjonsanlegget som lå her frem til 1928, men her og der ser vi fremdeles rester etter betongfundamenter og murer. I tillegg er eiendommene Ådalen, Ålsvoll og Gammelbo bevart. Ikke minst er Gammelbo viktig fordi bygningen fungerer som et orienteringspunkt når vi studerer gamle bilder fra området. Langs elvekanten er det fremdeles sporene etter demninger, kanaler, brukar, murer og rørgater som vitner om elvas betydning som kraftkilde for den tidlige industrireisningen og brukets utrekning. Ruiner og fundamenter ser vi hele veien fra Fløta til Ålsvoll.

I etterkrigstiden ble Fløta til en populær festplass som fremdeles står sterkt i folks minne. Heller ikke av denne er mye bevart, men noen fundamenter kan trolig tilskrives også denne epoken. Festplasser var det mange over Hedmarken i mellom- og etterkrigstiden, men de fleste av dem er i dag ute av bruk. Fløta var en av de viktigste med mange artister og tilreisende. I dag preges området av gjengroing, men under torvlaget er trolig fundamenter bevart til tross for at branntomtene ble ryddet og revet etter brannen i 1928. Både lokalt og regionalt er Fløta et viktig kulturminne i kraft av å være industrialismens vugge på Hedmarken og som et begrep i etterkrigstidens populærkultur.

Slik finner du fram til Fløta:

Ta av riksveg 3 skiltet mot Ådalsbruk og Klevfos industrimuseum. Ta til høyre og deretter til høyre i rundkjøringa. Kjør forbi Klevfos og Joker Klevbakken. Ta til høyre ned Støperigutua og parker på parkeringsplassen nederst i bakken. 

Fløta er et fint utgangspunkt for turer i Brynsåsen.

Her finner du turforslag til fotturer i Brynsåsen