Tildeling av tjenester skal organiseres slik at høy tjenestekvalitet, rettssikkerhet og fleksibilitet blir ivaretatt. Det skal etableres en tildelingstjeneste overfor innbyggerne, de som midlertidig oppholder seg i kommunen og overfor spesialisthelsetjenesten når 
det gjelder helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsplanen legger følgende tre strategier til grunn:

  • Effektiv og tidlig innsats på primærforebyggende nivå med sikte på å hindre at problemer overhode oppstår
  • Effektiv og kapasitetsmessig nok innsats på sekundærforebyggende nivå for å hindre at begynnende funksjonstap varer ved
  • Effektiv og kompetansemessig riktig innsats for å begrense skader av langvarig art 

Videre beskriver planen ulike satsningsområder som står helt sentralt i arbeidet som gjennomføres ut mot kommunens innbyggere. Det skal satses på helhetlige pasientforløp og aktiv omsorg og arbeides helsefremmende slik at den enkelte bruker settes i stand til å mestre eget liv.

  1. Bruker oppholder seg i kommunen
  2. Bruker har behov for helse- og omsorgstjenester som følger av lovverk og fyller Løten kommunen sine kriterier for tildeling av aktuelle tjenester
  3. Samtykkekompetanse og brukermedvirkning ligger til grunn for tildeling. Ved manglende samtykkekompetanse må man gjøre en forsvarlighets vurdering: Minst inngripende alternativ for bistand skal alltid forsøkes først. Det skal vurderes om bruker ville ha gitt tillatelse til tiltaket dersom bruker var frisk og/eller ikke hadde denne helsetilstanden.
  4. IPLOS/ ADL kartlegging skal gjennomføres og legger grunnlaget for tildeling av tjenester

En hovedregel er at helsehjelp kun gis ved brukers samtykke.
 
Bruker må evne å gjengi og forstå relevant informasjon. Bruker må også ha evne til å resonere rundt de ulike alternative som finnes, og forstå konsekvensene av valg som tas. Bruker må samtidig være i stand til å ta egne avgjørelser og valg. Han eller hun må også kunne ha forståelse for nødvendigheten av helsehjelpen og forstå konsekvensene av å motsette seg denne. Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. 
 
Ved manglende samtykkekompetanse er det helsepersonell som tar beslutningen om helsehjelp for bruker. Pårørende har økte rettigheter der bruker ikke har samtykkekompetanse og må da involveres i større grad. 

Samtykkekompetanse bør vurderes:
  • Ved kartlegging
  • Ved oppstart av ny tjeneste
  • Motstand mot en tjeneste eller endring av tjenesten
  • Endring ved brukers tilstand

Iplos/ ADL er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Dette er et obligatorisk verktøy for saksbehandling, rapportering og statistikk for kommunen og sentrale myndigheter. 
 
IPLOS/ ADL brukes på alle helse- og omsorgstjenester som ytes av kommunen uavhengig av alder, diagnose og hvor søker/tjenestemottaker oppholder seg. 
 
IPLOS/ ADL kartlegges ved første kartleggingsbesøk og dokumenteres i Gerica. Dette gjøres i samarbeid med bruker. Dersom bruker ikke ønsker IPLOS registrering, må dette respekteres. Det må da dokumenteres, og man registrerer hjelpebehov på annen måte. IPLOS/ ADL oppdateres kontinuerlig dersom det blir endring i brukers funksjon.

Saksvurdering må i tillegg til IPLOS/ ADL registrering og kartlegging bygge på faglig skjønn sett fra et helhetlig brukerperspektiv. Alle søknader skal behandles individuelt. 
 
Det må være fokus på brukers ønsker og behov, samt medbestemmelse og selvstendighet. Brukers egne ressurser skal tillegges stor vekt, og man skal jobbe for at disse ivaretas. Individuelle tilpasninger, basert på faglig skjønn, skal i så måte ivareta et helhetlig perspektiv på tjenestetilbudet som skal ytes. 
 
Bruk av faglig skjønn er en viktig del av vurderingene i saker etter Helse- og Omsorgstjenestelovens bestemmelser. Kommunen kan ikke vedta absolutte kriterier, som utelukker muligheten for å gjøre faglige vurderinger og bruke skjønn. Dette vil være i strid med lov og forskrift. Disse vurderingene vil i enkelte tilfeller også innebære faglig vurdering av ulike brukeres behov opp mot hverandre i forhold til tilgjengelige ressurser. 

Alle vedtak kan påklages. 
 
Hvem kan klage
Part eller partsrepresentant som har mottatt underretning om vedtak kan klage på hele eller deler av vedtak. 
 
I underretningen om enkeltvedtaket skal det ha blitt gitt informasjon om:
  1. at det er adgang til å klage på vedtaket
  2. gangen i en klagesak 
  3. muligheten for hjelp fra forvaltningen til å fremsette eventuelle klager
 
Formkrav til klager
Det er ikke formkrav til eventuelle klager som fremsettes av part eller partsrepresentant i helse- og omsorgstjenestesaker, men de skal være skriftlig og undertegnet. Det er tilstrekkelig med informasjon om at klagepart fremlegger informasjon om at han/ hun ikke er tilfreds med fattet vedtak. I den forbindelse må saksbehandler forsøke å finne frem til hvilke endringer som er ønsket, og få dette skriftlig dokumentert. Se forvaltningsloven § 32 om hva klagen skal inneholde av opplysninger, som forvaltningen eventuelt må bistå med å fremskaffe.
 
Klagefrist
Det er i Pasient- og Brukerrettighetsloven satt en frist på fire uker for å fremsette eventuelle klager på vedtak. Dette er en frist som ikke kan tas bokstavelig av helse- og omsorgsforvaltningen. Etter Forvaltningsloven skal klagen behandles selv om fristen er oversittet hvis: ”det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd”. I saker med spørsmål om behov for helse- og/eller omsorgstjenester vil dette alltid være tilfellet, fordi det dreier seg om rettskrav på tjenester. 
 
Hvis det går mer enn 1 år før klagen fremsettes skal saken ikke behandles som en klage, men som en ny søknad om tjenester (Forvaltningsloven § 31 tredje ledd).