Hvor føres fraværet?

• Løten skolen - Visma
• Hedmarken friskole - Schooler

Foresattes ansvar: 

• Foreldre skal alltid sende en skriftlig fraværsmelding i Visma/schooler til kontaktlærer samme dag som fraværet finner sted. Det bør spesifiseres hvilken type fravær det er. 

Kontaktlærers hovedansvar: 

• Skolen skal systematisk registrere alt elevfravær daglig. Kontaktlærer har hovedansvar for dette. Faglærere skal registrere fravær og informere kontaktlærer.
• Ta kontakt med hjemmet 15 minutter etter skolestart om det ikke er gitt beskjed om fravær (det kan skje ting på skoleveien). 
• Følg opp fraværsmeldinger fra foresatte. 
• Ring hjem, ikke send sms. 
• Riktig kode settes på fraværet. 
• Ring hjemmet etter 3 fraværsdager uavhengig av årsak. 
• Sørge for nødvendig dokumentasjon ved behov. 

Skoleleders hovedansvar: 

• Sikre at alt fravær føres og dokumenteres i Visma/Schooler
• Sørge for at Visma/Schooler til enhver tid er oppdatert med riktig informasjon. 

Søknad om elevpermisjon

1. Søknad om fri for en dag meldes på Visma og innvilges av kontaktlærer.
2. Søknad utover en dag sendes inn på eget skjema

• Løtenskolen – elektronisk via Visma
• Friskolen – skjema finnes på deres nettside

«Med henvisning til opplæringslovens § 2-11 gjøres det oppmerksomme på at dere som foresatte skal sørge for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følge med i undervisningen etter at permisjonstiden er ute. Det må derfor tas kontakt med kontaktlærer for å få arbeidsopplegg for perioden det søkes fri fra.»

Alle søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen skal saksbehandles ut fra et forsvarlighetshensyn. Det innebærer at elever/foresatte kan oppleve at søknader om permisjon ikke nødvendigvis har samme utfall. Det som kan være en forsvarlig permisjon for en elev, er ikke nødvendigvis vurdert som forsvarlig for en annen.
 

Kontaktlærers ansvar: 

• Ring hjemmet etter 3 fraværsdager uavhengig av årsak. 
• Kontaktlærer skal oppsummere fravær ukentlig, og være særlig oppmerksom på mønster i fravær. 
• Utløses det bekymringsfullt fravær skal rektor varsles umiddelbart, ellers rapporteres fravær kvartalsvis. 
• Sørge for nødvendig dokumentasjon ved behov. 

Eksempler på avklart fravær

• Fysiologisk sykdom under 20% per semester
• Fravær med legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig

I avsluttende møte skal tilbakemelding fra barnet og/eller foreldre om hvordan de har opplevd tilbudet de har fått gjennomgås.

Instansene som har vært involvert  deltar sammen med barnet og/eller foreldre. Hensikten med en avsluttende samtale er at barnet og/eller foreldre kan beskrive sine erfaringer. Dersom barnet og/eller foreldre ønsker det, kan man tilby en oppfølgingssamtale 3-6 mnd. etter avslutning for å sikre langvarig effekt av tiltak. 

Gjennomfør evalueringsmøte, der alle involverte parter drøfter i hvilken grad tiltakene har ført til at barnets/ungdommens situasjon har endret seg. Det er viktig å få med barnets opplevelse av endring. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barnets meninger skal vektlegges.

1. Ble tiltakene gjennomført og fulgt opp på en god måte?
2. Har barnet, foreldre/foresatte følt seg ivaretatt?
3. Har foreldre/foresatte fulgt opp tiltaket i prosessen?
4. Er det noe som kunne vært løst på en annen måte?
5. Er det behov for nye eller utvidede tiltak?
6. Har tiltakene ført til måloppnåelse?

Det finnes to mulige utfall:

1. Tiltakene har hatt ønsket effekt, det er ikke lenger grunn til å bekymre seg - Avslutt tiltaket og dokumentasjon.
2. De koordinerte tiltakene har ikke gitt ønsket effekt - Evaluer tiltakene. Gå tilbake til Nivå 3, trinn 3. Drøft og iverksett nye tiltak.

Tjenestene/instansene koordinerer innsatsen sammen, slik at alle arbeider etter felles målsetninger og er kjent med hverandres innsats. Gjennomfør tverrfaglig samarbeidsmøte med foresatte/barnet og tjenester som skal bidra.

• Oppnevnt koordinator leder møtet, delegerer skriving av referat og oppdatering av skriftlig dokumentasjon (elektronisk IP eller referatmal)
• Aktuelle instanser legger fram plan for utredning/undersøkelse/tiltak i samarbeid med foresatte/barn
• Skriv tiltakene som skal gjennomføres inn i allerede opprettet dokumentasjon – tydeliggjør hvem som har ansvar for hvert enkelt tiltak
• Avtal tidspunkt for evalueringsmøte - for eventuelt justering av kurs

Hensikten med kartlegging er å avklare hva som er barnets og/eller foreldres behov, mål og ønsker for oppfølging. Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre god kartlegging og ev. behandling. Vi må sikre at barnet og foresatte får god informasjon underveis i kartleggingen og vurderinger som gjøres. 

Følgende bør kartlegges i første samtale:

• barnets mål, ønsker, behov og forventinger til utredning og behandling/oppfølging
• bakgrunn for og gjennomgang av henvisningen
• involvering av foreldre og ev. andre i barnets nettverk
• barnet og/eller foreldres opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker til dette
• informasjon og dialog om kartlegging og videre tilbud og rammene for samarbeidet
• psykisk status

Følgende temaer kan være sentrale i kartleggingen: 

• Livssituasjon
• Psykisk og somatisk sykehistorie
• Psykiske og somatiske sykdommer i familien
• Rusmiddelbruk og annen avhengighet
• Levevaner
• Vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer
• Somatisk status
• Legemiddelbruk

Kartleggingsverktøy

• 5-15
• S-RAS
• SDQ
• IVAS
• ALSUP
• SCL-10
• KATE

Psykisk helsehjelp på sykehus eller poliklinikk (BUP)

Psykiske plager kan utvikle seg til mer alvorlige lidelser. For eksempel depresjon, sterke angstsymptomer eller psykotiske symptomer som gjør at du mister kontakt med virkeligheten. Da kan barnet/ungdommen trenge hjelp i psykisk helsevern for barn og unge. En må bli henvist fra fastlege, psykolog eller barnevernsleder for å få hjelp i psykisk helsevern for barn og unge.

Når henvisningen blir vurdert i spesialisthelsetjenesten, vil det bli tatt stilling til hvilket av de nasjonale forløpene pasienten bør følge. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal barnet henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

• Funksjonsfall eller en gradvis utvikling med vedvarende vansker med å delta i barnehage, skole, arbeid eller sosialt.
• Vedvarende angst eller nedstemthet
• Betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet
• Selvmordstanker og/eller selvskading
• Vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre tegn)
• Markant endring i stemningsleie som gir mistanke om mani eller moderat til alvorlig depresjon
• Alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
• Vedvarende kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
• Vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
• Mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
• Problematisk bruk av rusmidler 
• vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Noen spesielle grupper man bør være oppmerksom på:

• bekymring for barn under 6 år (hvor der er flere risikofaktorer tilstede) og gravide
• barn under 3 år med reguleringsvansker, passivitet, tilbaketrekning, problemer i samspill, amming/spising, søvn og forsinket utvikling

Barnets helhetlige livssituasjon skal vurderes. Barn bør henvises på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.

Ved behov for å drøfte om barnet bør henvises, kan henviser kontakte spesialisthelsetjenesten for å få veiledning.

I saker med bekymringsfullt skolefravær medbringer skolen følgende til drøfting med skolens støttesystemer:

• Systematisert oversikt over skolefravær som viser ukedager ved dagsfravær og fag ved timefravær
• Redegjøring av skolens, foresattes og elevens perspektiv på utfordringene (jf. sjekklister)
• Tiltaksplan som er utarbeidet, satt i verk og evaluert

NB! Det skal alltid innhentes samtykke fra foresatte hvis elev skal drøftes med navn. 

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten/helsesykepleier er en del av kommunens Barne- og familietjeneste. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for elevene. 

Skolehelsetjenesten hovedmål er å:

• Fremme psykisk og fysisk helse
• Forbygge sykdom og skade
• Fremme gode sosiale og miljømessige forhold

Skolen skal informere helsesykepleier når en elev har et bekymringsfullt fravær. Helsesykepleier vil ofte delta i møter med foreldre/foresatte og vil også ofte ha samtaler med eleven for å kartlegge fraværsårsaker.  Alle foreldre/ foresatte kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen hvis de har bekymringer/spørsmål rundt elevens helse/trivsel. 

Kartleggingsverktøy: 
-    Skalering (PDF, 209KB)
-    Push/pull (PDF, 171KB)
-    Årsaksforklaring (PDF, 288KB)

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon for ungdom er et eget tilbud i tillegg til fastlegen og skolehelsetjenesten. Helsestasjonen er gratis.

Her kan du snakke om det du er opptatt av og få veiledning om psykiske og sosiale problemer, rus eller andre problemer som påvirker helsen din. Hvis du trenger det, vil de kunne hjelpe deg med å få videre hjelp. På helsestasjon for ungdom kan du møte lege og helsesykepleier. Tjenesten er åpen hver onsdag, med unntak av juli og ferier, kl. 14.30 - 16.30. 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PPT-rådgiver er en bidragsyter inn i arbeidet med et faglig oppfølgings- og veiledningsansvar av skolen, og er med og sørger for at saken blir fulgt opp med systematiske tiltak. Skole i samarbeid med elev/foresatte skal vurdere om eleven skal henvises til PPT. Alle saker som man tenker skal henvises til PPT skal også drøftes med PPT i forkant av henvisning. Det vil si at PPT også skal være med å vurdere om saken skal henvises. PPT kan delta på møter uten henvisning for å forebygge, samt observere og gi veiledning uten henvisning. Tiltak prøves ut i en periode for å se om det er tilstrekkelig. Hvis tiltakene ikke gir ønsket effekt, bør det vurderes henvisning for mer utredning og sakkyndig vurdering.  

Henvisning til PPT

Dersom eleven skal henvises til PPT, må skolen vurdere elevens utbytte av opplæringstilbudet og utarbeide en pedagogisk rapport med beskrivelse av tiltakene som har vært utprøvd. 

Hvis det dreier seg om bekymringsfullt og langvarig skolefravær, skal PPT prioritere saken. PPT skal foreta en utredning og skrive en sakkyndig vurdering hvor det eventuelt anbefales spesialundervisning og/eller tiltak innen det ordinære opplæringstilbudet. Det bør samtidig vurderes behov for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten, barneverntjenesten og barn, unge og familie og andre tjenester.   

Opplæring i hjemmet og fritak fra opplæringsplikten

Undervisning hjemme på bakgrunn av elevens helsetilstand kan anbefales som en del av spesialundervisning etter utredning hos PP-tjenesten. Ved en anbefaling om opplæring i hjemmet kreves det en legeerklæring med vurdering av om det er urimelig at eleven skal gjennomføre opplæringsplikten på skolen. Normalt bør man være forsiktig med å anbefale dette fordi det kan være med på å befeste fraværet. 

Ved langvarig sykdom der det ikke er forsvarlig at eleven mottar opplæring, bør PPT gjøre en sakkyndig vurdering der det vurderes fritak fra opplæringsplikten (Oppll § 2-1). Ved vurdering av fritak skal det alltid foreligge en legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten som beskriver elevens helsetilstand, og elevens grad av mulighet til å motta opplæring. Der det er urimelig overfor eleven å gjennomføre opplæringsplikten, helt eller delvis, skal skolen fatte enkeltvedtak om dette, etter sakkyndig vurdering. 

Henvendelser drøftes av team med ansvarlig helsesykepleier, fagansvarlig helsesykepleier, kommunepsykolog, familiekonsulent og psykologisk rådgiver. Gruppen har drøftingsmøte hver tirsdag, og saker bringes inn av ansvarlig helsesykepleier. Gruppen vil ut ifra drøftingen, behov og kapasitet tilby elev/skole/foresatte ulike tilpassede tiltak. Husk å innhente samtykke. 

Foreldre/familier som er i behov av følgende kan henvises: 

• Foreldre som er i behov av økt foreldrekompetanse
• Familier med samspillsutfordringer, samt videreutvikle foreldrepraksis som fremmer samarbeid og trivsel i samspillet med barnet/ungdommen. 
• Foreldre som trenger støtte i foreldrerollen
• Foreldre som ha barn med adferds- og sosiale vansker, hvor foreldreveiledningsprogrammen DUÅ (De Utrolige Årene) er aktuelt. 
• Foreldre med nedsatt mentaliseringsevne
• Foreldre som har barn med sammensatt problematikk
• Foreldre som sliter med å skape en trygg omsorgsbase for barnet/ungdommen og er i behov av Trygg base veiledning
• Foreldre med utrygg tilknytningsstil, hvor COS-P veiledning er aktuelt
• Foreldre som har barn/ungdom som trenger traumesensitiv omsorg/tilnærming
• Foreldre/par som trenger støtte/hjelp i parforholdet
• Gravide, sped- og småbarns foreldre med behov for psykisk helsehjelp
• Barn/ungdom med behov for psykisk helsehjelp
• Barn/ungdom med høyt skolefravær

Mulige tiltak er:  

• Foreldreveiledning
  • DUÅ (PDF, 822KB)
  • COS-P (PDF, 121KB)
  • Individuell oppfølging
• Veiledning til skole
• Veiledning til ansvarlig helsesykepleier
• Individsamtaler med elev
• Eksponeringstrening
• Hjelp til kontakt med videre instanser v/behov. 

Samarbeidsmøte 1

Kartleggingsmøte med kontaktlærer, foresatte, evt. helsesykepleier. 
-    Helsesykepleier skal informeres selv om h*n ikke er deltagende 

Dersom skolen eller foresatte ser ett bekymringsfullt fravær avtales det et møte mellom skole, foresatte og eventuelt elev og helsesykepleier– innen en uke. Denne tidlige kontakten danner grunnlaget for det videre samarbeidet og vil ha flere formål. Sentralt er det å bidra til å etablere en god samarbeidsrelasjon. Dette vil for eksempel innebære og ta seg tid til å lytte til foresattes bekymring, og uttrykke bekreftelse og støtte. Dersom skolen er bekymret for situasjonen må foresatte informeres om hva bekymringen består i og hva som er bakgrunnen. Bekymringen bør presenteres klart og åpent og knyttes til konkrete observasjoner i skolesituasjonen eller samtaler med eleven. I tillegg vil det være sentralt å kartlegge situasjonen fra foresattes perspektiv og få deres innspill på mål, løsningsforslag og konkrete tiltak.

Ta utgangspunkt i kartleggingsverktøy «Sjekklister». Disse er ikke intervjumaler og skal ikke gis til foresatte og elever for utfylling. Skolen skal i forkant av møtet ha gått igjennom sjekklisten om skolesituasjon. Er eleven til stede fokuseres det på elevens syn, hvis ikke brukes sjekklisten for foresatte. Disse kan også kombineres for mer utfyllende informasjon. 

Iverksett tiltak basert på kartlegging. Ta med barnets funksjonsnivå per dags dato i vurdering og lag en plan de klarer å gjennomføre med klare mål. Test tiltak i to uker før nytt evalueringsmøte. I menyen nederst finner du flere verktøy som kan være til hjelp når dere skal definere mål og utvikle tiltak, f.eks: "Å utvikle gode tiltak", "Risiko- og beskyttelsesaktorer", "tiltaksbanken"og "Oppskrift på gode møter". 

Sjekkliste for informasjon om skolesituasjon (PDF, 429KB)

For å kunne planlegge og gjennomføre gode tiltak ved skolevegring må skolen gjøre en kartlegging av situasjonen. Informasjon kan innhentes ved samtaler, observasjon og loggføring. Skolen vil i de fleste tilfeller ha et godt utgangspunkt for å gjennomføre en kartlegging fordi det allerede er etablert en relasjon til eleven og elevens familie. Ved behov kan skolen drøfte kartleggingen med relevante samarbeidspartnere. Det er viktig å se på om skolen i stor grad fremmer beskyttelsesfaktorer for skolevegring. 

Sjekkliste for informasjon fra eleven (PDF, 619KB)

Denne sjekklisten gir en pekepinn på hvilken informasjon læreren bør søke å hente fra eleven i en elevsamtale om bekymringsfullt skolefravær. Formen på samtalen vil også være viktig for at elevsamtalen skal fungere, både som relasjonsbygger og som informasjonskanal. Formen på samtalen skal underbygge elevens opplevelse av å bli sett og anerkjent, og bidra til at eleven klarer å formulere sitt perspektiv.

Elevens deltagelse i møter

Ved bekymringsfullt skolefravær må de involverte møtes jevnlig for å planlegge og evaluere tiltak. Eleven kan være med på møtene under visse forutsetninger. Eleven må oppleve situasjonen som trygg og håndterlig. For noen elever vil det være hensiktsmessig å ha færrest mulig møtedeltakere når eleven deltar. Tonen i møtet skal være høflig og respektfull så lenge eleven er til stede. Formålet med elevens deltakelse er:

• Eleven blir hørt og elevens perspektiv kommer frem
• Eleven får informasjon om tiltakene
• Eleven opplever at det er et samarbeid rundt ham/henne og at de voksne står sammen om planen som legges

Eleven kan uttale seg i møtet på egne vegne eller bli representert av en voksen som har hatt samtaler med eleven om dette på forhånd. Dersom eleven ikke er til stede er det viktig at en voksen har kartlagt elevens perspektiv og kan representere dette i møtet.

Hvis eleven har vansker med å uttrykke seg verbalt eller spesifisere vansken kan det være nyttig med non-verbale hjelpemidler. 

• Sånn vil jeg ha det på skolen/SFO (PDF, 1MB)
• Skalering av uro i ulike skolesituasjoner (PDF, 209KB)
• Årsaksforklaring (PDF, 288KB)

Sjekkliste for informasjon fra foresatte (PDF, 620KB)

Her skal foresattes perspektiv kartlegges, uavhengig av enighet i perspektivet/årsaksforklaringer. 

Samarbeidsmøte 2: Evalueringsmøte

Helsesykepleier skal være deltagende i møtet uavhengig av tidligere involvering. Formålet med møtet er evaluering av tiltakene iverksatt. 

• Dersom tiltak har effekt: viderefør eller utvid planen i samråd med elev og foresatte.
• Dersom tiltak har liten eller ingen effekt – evaluer årsak til manglende effekt, samt videre kartlegging m/helsesykepleier. Nye tiltak forsøkes i ny to ukers periode
  • Skalering (PDF, 209KB)
  • Årsaksforklaring (PDF, 288KB)
  • Pushpull (PDF, 171KB)
  • Pedagogisk analyse - mal (PDF, 636KB)

Samarbeidsmøte 3: Evalueringsmøte

Alle parter involvert i arbeidet rundt barnets bekymringsfulle skolefravær skal være deltagende (f.eks: kontaktlærer, evt assistent, helsesykepleier, foresatte, elev, PPT, fastlege).  Formålet med møtet er evaluering av tiltakene iverksatt.

• Dersom tiltak har effekt: videreføre eller utvide planen i samråd med elev og foresatte. Hvis tiltakene har hatt ønsket effekt og full måloppnåelse – sett opp nytt samarbeidsmøte lengre frem i tid (1-2 mnd) for å sikre langvarig effekt og evaluering. 
• Dersom tiltak har liten eller ingen effekt – gå videre i flytskjema. 

​​​​​​Ved problematisk fravær bør skolen oppfordre foresatte til å oppsøke fastlegen der hvor: 

• Helseproblemer oppgis som årsak til skolefraværet
• Det gis vage forklaringer, hvor helse kan være en del av problemet

Aspekter ved fastlegens arbeid:

• Sykehistorie, klinisk undersøkelse og konklusjon. Eventuelt videre utredning.
• Lage en felles forståelsesmodell for helseproblemet og fraværet. Eventuelt sette av tid til å jobbe med dette der det viser seg nødvendig.
• Lage en avtale om evalueringstime etter utredning: Oppsummere hva vi vet og planlegge veien videre. 
• Grundig informasjon til barnet og foreldrene: Bekrefte opplevde symptomer, og lage en forklaringsmodell med konklusjon, ufarliggjøre og normalisere der hvor det er mulig. 
• Ved konkrete medisinske tilstander skal fastlege behandle, forklare, helst parallelt med tilbakeføring til skole.
• Gi konkrete råd om barnet bør være hjemme eller gå på skolen ved ulike helseproblemer.
• Avtale videre oppfølging. Eks: «Dersom barnet fortsetter å ha hodepine som gjør at hun/han er hjemme fra skolen, vil jeg at dere bestiller en ny time i neste uke».
• Informere foreldrene om at fastlegen ønsker å være med videre dersom barnets helseproblemer vedvarer og/eller om barnet fortsetter å ha høyt skolefravær.
• Fastlegen bør aktivt bruke sin kjennskap til familien og den tilliten rollen som fastlege gir, til å utforske psykososiale problemer i familien som utløsende/medvirkende/opprettholdende årsak til skolefravær. 
• Fastlegen bør be om tillatelse til å snakke med skolens helsesykepleier for å bidra til samarbeid og felles forståelse av situasjonen. 
• Fastlegen vurderer, ofte i samarbeid med helsesykepleier, om det er nødvendig med henvisning til BUP eller Barneverntjenesten. 

Ved bekymring for fravær eller skolevegring må skolen umiddelbart kartlegge fraværsmønsteret og elevens skolesituasjon ved hjelp av vedlagte sjekklister. Skoleleder tar kontakt med hjemmet ved innrapportert bekymringsfullt fravær og avklarer et fysisk møte med skolen (rektor, kontaktlærer, eventuelt miljøterapeut/sosial rådgiver), foresatte, eventuelt elev og helsesykepleier – innen en uke. 

Ved problematisk fravær bør skolen oppfordre foresatte til å oppsøke fastlegen der hvor:

• Helseproblemer oppgis som årsak til skolefraværet. 
• Det gis vage forklaringer, hvor helse kan være en del av problemet.

Kontaktlærers ansvar: 

• Utløses det bekymringsfullt fravær skal rektor varsles umiddelbart, ellers rapporteres inn fravær kvartalsvis. 
• Sørge for nødvendig dokumentasjon ved behov. 
• Deltagelse i samarbeidsmøte

Skoleleders ansvar

• Ta kontakt med hjemmet ved innrapportert bekymringsfullt skolefravær. Avklare fysisk møte med foresatte og eventuelt elev
• Sørge for nødvendig dokumentasjon

NB! Oppmerksomhetsplikten

• Plikt til å være oppmerksom på behov for tiltak fra barnevernet   
• Plikt til å være oppmerksom på behov for tiltak etter helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Når barnet/ungdommen vegrer seg for å gå på skolen eller har bekymringsfullt  skolefravær, har foresatte ansvar for å:

• Samarbeide med skolen om å få barnet/ungdommen tilbake på skolen
• Bestille time til fastlege for vurdering av psykisk og somatisk helse

Anbefalinger til foreldre når barn vegrer for skolen: 

• Oppretthold regelmessig kontakt med skolen/kontaktlærer for å melde fra om fravær, og lag avtaler om fag og tiltak
• Foreldre/elev fører daglig registrering av tilstedeværelse
• Følg opp at eleven utfører skolearbeid/lekser gitt av lærer, mens h*n er hjemme
• Oppretthold vanlige legge- og morgenrutiner, inkludert forberedelser til å gå på skolen
• Følg opp viktige/nødvendige avtaler (Lege, tannlege e.l.)
• Tenk gjennom hva som gir barnet ditt mestringsopplevelser og positiv aktivitet. Hva kan gjøre ting vanskelig?
• Mobiliser personer i ditt sosiale nettverk for å bidra med å få/holde eleven på skolen
• Sett grenser for aktiviteter når barnet/ungdommen er hjemme fra skolen (stenge nett, pc, tv)
• Oppretthold fritidsaktiviteter
• Støtt barnet med å holde kontakt med jevnaldrende

Kriterier:

Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, dokumentert og udokumentert, av et omfang/en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling.
-    Mer enn tre enkeltdager pr. måned
-    Mer enn 5 dager pr. måned
-    Diffuse årsaker til fravær
-    Hyppig forsentkomming mer enn 3 ganger per mnd
-    Ugyldig fravær fra enkelttime
-    Møter opp på skolen, men forlater den igjen mer enn 3 ganger per mnd
-    Høyt sykefravær (over 20%) per semester