-Det var ingen som hadde anelse om at dette skulle ta av så til de grader

For ja, man kunne skrevet en hel bok om Sigurds år på Tingberg. Vi prøver å la det bli med denne litt lange artikkelen. La oss hoppe tilbake til 80-tallet. Nei, 70-tallet var det visst, da Sigurd tok ingeniørutdanning på Gjøvik tekniske fagskole. Deretter ble det sivilingeniørutdannelse på Norges tekniske høyskole i Trondheim. Allerede før han var ferdig utdannet hadde han skaffet seg jobb som bare stod og ventet på han. På et orienteringsløp i Sverige hadde han nemlig møtt en fra Drammen som hadde startet et nytt oppmålingsfirma. 

- Da jeg fortalte at jeg skulle bytte klubb og skaffe meg jobb så fiksa han det, gliser Sigurd. 

Dermed gikk ferden til Drammen hvor han drev med oppmåling. Han hadde også ansvaret for databeregninger i firmaet. I 1986 flyttet han hjem til Løten. Våren 1987 var det en annen o-løper, Knut Skjeset, som ringte fra Stange kommune. Han lurte på om Sigurd var interessert i et kortvarig oppmålingsprosjekt. Sigurd grep muligheten med begge henda og jobbet i Stange den sommeren. Så, på høsten, ringte Stein Nordvi, en tredje o-løper, fra Løten kommune og lurte på om han ville ha jobb som oppmåler i Løten. 

- Jeg stod bak kikkerten i fire år. Så fikk Stein jobben som teknisk sjef i Elverum og jeg fikk spørsmål om jeg ville overta kommuneplanstillingen hans. Jeg hadde null utdannelse i arealplanlegging, men jeg kunne kart og hadde vært borti planer. Jeg gadd ikke stå bak kikkerten resten av livet så jeg takket ja og ble kommuneplanlegger høsten 1991. Det er på en måte den stillingen jeg har i dag. Den har endret seg litt underveis og jeg har også hatt noe lederansvar, forteller Sigurd. 

Ble aldri adm.dir

Mens de fleste av studiekameratene til Sigurd endte opp som administrerende direktører og slike ting har Sigurd aldri higet etter store lederstillinger.

- Det har ikke vært noe for meg. Når jeg bor i Løten, har gangavstand til jobb og trives i jobben så har jeg aldri hatt behov for å se meg om etter noe annet. Det har vært spennende og interessant hele vegen. Han søkte faktisk en annen jobb én gang, men er sjeleglad for at han ikke fikk den. 

Du har kanskje fått med deg at Sigurd er orienteringsløper. Vi har ikke plass til å omtale alle bragdene hans i skogen, men kortversjonen er at han ble verdensmester i stafett i 1981 og tok bronse individuelt i 1983. Han la aldri opp, men fortsatte som veteranløper. Det har blitt mange gull, men ett av de nyeste kom på langdistansen i veteran-VM i Latvia i 2019. Her slo han finske Matti Hautala med over sju minutter. Etter denne bragden strømmet godordene på, blant annet fra Arne Meland i Statens vegvesen.


Foto: Privat

- Imponerende. Gratulerer Sigurd. Han saksbehandler forresten like grundig, like raskt og med like god oversikt som han løper orientering. 

- Hva synes du om denne tilbakemeldingen?

- Løten kommune har hele perioden samarbeidet mye med Statens vegvesen. Å få en sånn attest av Arne varmer jo. Da får man følelsen av at man har gjort en god jobb. Han er jo en veldig dyktig saksbehandler selv. 

Vegutbygginger

Det er to saker Sigurd velger å trekke fram som viktige for Løten, og som han har vært med å lose i havn. Den første er problematikken rundt vegen forbi kirkegården i Løten.

- Det var snakk om å legge om vegen slik at den ikke gikk inntil kirkemuren og samtidig sørge for å få utvidelsesmulighet for kirkegården. Å få lose i havn den ombygginga der, som etter ombygginga har blitt en god veg etter min mening, er bra. Det var det første store prosjektet jeg var med på, forteller Sigurd. 

Det neste var selvsagt riksveg 3/25. Der startet de planlegginga rundt årtusenskiftet, så det tok over 20 år med planlegging før vegen så dagens lys. 

(Utklipp fra Hamar arbeiderblad)

- Den dagen vi klipte snora og åpna vegen på Ånestad så var man jo veldig stolt over å ha vært med på hele prosessen.

Det aner meg at tålmodighet er en viktig ingrediens som arealplanlegger. Sigurd bekrefter dette. 

- Jeg er nok tålmodig i utgangspunktet. Det er derfor jeg greier meg så bra i presisjonsorientering også, ellers går det ikke. Jeg er nok født med en viss porsjon tålmodighet. Det å kunne jobbe lenge med en sak og ikke gi seg, den egenskapen har jeg nok alltid hatt, mener Sigurd.

Og for de uinnvidde: presisjonsorientering er en gren av orientering hvor kartlesing, og ikke fart, står i fokus. Sigurd har satset på denne grenen de siste årene og deltatt i flere EM og VM. 

Skulle vi bygget høystandardhytter på Budor?

I løpet av så mange år er det naturlig at man skulle ønske at noen saker hadde fått et annet utfall. Sigurd drar på det, det er ingenting som skiller seg ut. 

- Man kan jo alltid stille spørsmålstegn ved om det var riktig å åpne for den massive hyttebygginga i Budor-området som det har blitt. Vi hadde vel begynt å tenke på det i 1991 da jeg tok over som arealplanlegger. Så begynte man å utvide hyttebebyggelsen nordover fra Budor med såkalt lavstandardhytter. Så var det noen som lurte på om vi skulle prøve oss med høystandardhytter i Svaenlia. Folk som var på møtet var skeptiske. Det var ingen som satt i det møtet som hadde aning om at dette skulle ta av til de grader, sier Sigurd, før han legger til:

- Det har jo vært en del kritikk til dette underveis. Jeg føler at vi har hatt såpass god kontroll så det har blitt et noenlunde ålreit område, selv om det kan se litt tettbebygd ut. Jeg er fornøyd og stolt over at vi har klart å stoppe før skoggrensa, slik at det ikke er noen hytter innover Svaen og mot Målia. Vi var enige om at vi ikke ville ha det som Trysil og Hafjell!

(Utklipp fra Østlendingen)

Nå er det over 1200 hytter på Budor og området er viktig for turisme og næring i kommunen. Heggvin er et nytt område under utvikling og planen for området har akkurat vært oppe til behandling. En plan Sigurd har vært saksbehandler på og som har et saksframlegg på 12-14 sider og 25 vedlegg. Slik var det ikke på starten av 90-tallet. 

- Den største forskjellen er at nå er det så mye mer komplisert. De første årene, da man skulle utarbeide en reguleringsplan, holdt det i grunn å tegne et kart over utviklingen og lage noen enkle bestemmelser til det. Hvis jeg jeg skulle skrevet ut på papir og lagt oppå hverandre reguleringsplanen til Heggvin hadde det sikkert blitt halvmeteren høyt. Du må ha et profesjonelt firma for i hele tatt kunne utarbeide en reguleringsplan. Etter min mening har det blitt for komplisert, men det var kanskje for enkelt i starten. Det har vært en enorm utvikling. Bare de ti siste årene har både den ene og den andre regjeringen hatt ambisjoner om å forenkle plan- og bygningssystemet, men det er det stikk motsatte som har skjedd. Det medfører store kostnader å lage en reguleringsplan. Det gjør at en del vegrer seg for å begynne og det er jo litt synd.

(Utklipp fra Hamar arbeiderblad)

En god arbeidsgiver

Sigurd mener at Løten kommune har vært en god arbeidsgiver. 

- Jeg har nesten uten unntak hatt gode ledere over meg og jeg har på en måte hatt frihet til å gjøre litt som jeg selv vil. I starten da jeg jobbet her satset jeg litt på idrett og etter hvert har jeg bare fortsatt på veterannivå og med pre-o. Jeg har alltid hatt full frihet til å ta meg fri til det jeg har hatt behov for. Alle ledere har gitt meg stor frihet til å legge opp jobben sånn det har passet meg. Jeg har egentlig bare positive erfaringer med Løten kommune som arbeidsgiver. Jeg får store problemer med å finne på noe som er negativt, roser Sigurd.

Så kommer han på noe som har endret seg fra veldig dårlig til veldig bra: innemiljø og inneklima. 

- Da jeg starta i 1987 var jeg den eneste som ikke røyket i avdelingen. Alle satt og røyka på sitt kontor og røyken siva inn på mitt kontor. Jeg satt daglig og inhalerte tobakksrøyk på kontoret mitt. Inneklima og miljø har endra seg til det bedre. Jeg var passiv røyker i ganske mange år, humrer han. 

Når han nå blir 70 år blir han kastet ut av det offentlige, som han så fint formulerer det. Fredag 5. mai blir hans siste dag. Da får det greie seg, som han sier selv. 

-Hva skal du bruke tida på da?

- Jeg har jo en del å drive med på fritida, så jeg tror ikke det skal bli noe problem. 
Sigurd står ovenfor et problem ikke så mange andre kjenner på. Når han nå blir pensjonist får han tid til å trene hver dag.

- Nå når jeg jobber så har jeg ikke ork til å trene hver dag, men når jeg blir pensjonist kan jeg trene hver dag og da blir jeg jo skada, humrer han. 

Han er engasjert i diverse rundt omkring via idretten og er glad i å reise.

- Nå driver kjerringa og reiser mye alene, men det er en viss sjanse for at hun får med seg meg på turer heretter, smiler han. 

Selv om han får mer tid til å reise med kona er det ting han kommer til å savne fra jobben. 

- Ja, det er klart, det å ha arbeidskollegaer å prate med, det å ha en jobb å møte opp til om morgenen og ha kollegaer som du kan diskutere jobb, slenge dritt og diskutere verdensproblemer med - det kommer jeg til å savne. Det er jeg forberedt på at blir en overgang og et savn. Jeg må nok prøve å finne meg andre møteplasser, så jeg kan møte andre folk i stedet for å bare krangle med kjerringa hver dag, gliser han, før han avslutter: 

- Jeg håper jeg får noen gode år. 

Sigurd konsentrert på et mesterskap i presisjonsorientering. FOTO: Norges orienteringsforbund