Emilie jobber med skolevegring: - Det er viktig at vi møter de der de er

Emilie startet som psykologisk rådgiver i Løten kommune høsten 2021. Da hadde en aksjonsgruppe med deltakere fra helsetjenesten, skole, barnehage, barnevern og SLT-koordinator jobbet sammen over tid for å få på plass et tilbud. 

- De så at mange elever slet med å møte opp på skolen og jeg er et resultat av arbeidet de gjorde, sier Emilie. 

Nå jobber hun med ungdommer som kvier seg for å gå på skolen. De er ingen ensarta gruppe - det eneste de har til felles er at de har vansker med å møte opp på skolen.

- Jeg jobber både med eleven som en enkeltperson og jeg jobber med foreldrene, med foreldreveiledning, og med skolen, både veiledning og i samarbeidsgrupper. I tillegg til det jobber vi systemrettet, opplyser Emilie. 

Hun synes arbeidet er spennende og variert. 

- Disse ungdommene trenger mye forskjellig – de trenger tiltak som er tilpasset deres behov. For noen er en kjøretur nok, noen trenger å komme inn i klasserommet, mens noen trenger en annen læringsarena. Det er viktig at vi møter de der de er, og at vi ikke skal forvente at de skal møte oss der vi er.

Implementering av flytskjema

I disse dager jobbes det med å implementere et flytskjema i alle skolene i Løten. Dette er utarbeidet av aksjonsgruppa og viser hvordan Løten-skolen skal håndtere fravær: helt fra føring av fravær og til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) må inn som hjelpeinstans. 

- Målet er å skape likhet for elevene – at det tas tak i likt uavhengig av hvilken skole de går på, sier Emilie.

Foto: Adobe Stock

Ved bekymringsfullt skolefravær skal skolen først forsøke egne tiltak i en toukersperiode. Blir det ingen endring så har helsesykepleierne litt flere kartleggingsverktøy å ta av og prøver i samarbeid med skolen å sette inn tiltak. Hvis det etter fire uker ikke har skjedd noen positiv endring sendes en henvendelse til Barn, unge og familie. Saken blir drøftet i en gruppe med kommunepsykolog, helsepsykepleier, familiekonsulent og psykologisk rådgiver før den eventuelt ender opp som en skolevegringssak hos Emilie. 

- Vi ønsker at flere ting kan tas tidlig slik at kapasiteten vår kan være god nok til å hjelpe i saker der det virkelig trengs, sier Emilie. Dette håper de at det nye flytskjemaet kan bidra til. 

Løten har en økt prosent av elever som synes det er vanskelig å møte opp på skolen enn landsgjennomsnittet. Emilie kan ikke gjøre jobben rundt disse alene og derfor jobber de med rutiner og å få økt kunnskap ut til skolene, slik at de forhåpentligvis får færre saker inn til helsestasjonen om noen år. 

- Vi vil slokke brannen mens det ennå bare er glør. Så kan vi bruke ressursene hos de som virkelig trenger det.

Målet er å dempe antallet som trenger hjelp for bekymringsfullt skolefravær og at de som skal ha hjelp får hjelp fortere. Per nå brukes Emilie ved Løten ungdomsskole, men fra høsten av blir halvparten av hennes stilling satt av til å hjelpe barn i barneskolealder som sliter med samme problemstilling. 

Fleksibilitet til å hjelpe

Emilie har master i klinisk- og helsepsykologi. Tidligere har hun jobbet innenfor ulike psykiatriske avdelinger, hovedsakelig med psykoseproblematikk, på barnevernsinstitusjoner og i LOS-prosjektet i Larvik, som handlet utelukkende om skolevegring. 

- Det viktigste i min stilling er evnen til å være veldig fleksibel. Det er kanskje en av suksessfaktorene. En arbeidsdag kan være alt fra å være med på gårdsbesøk til psykoedukasjon, altså å lære om psyken, til store samarbeidsmøter, hjelpe elever til å komme inn på BUP eller å hjelpe elever til å ta på gjerdet på skolen, forteller Emilie.
 
Hun synes det er gøy at Løten kommune har valgt å satse på å jobbe med denne problematikken. 

- Men selv om jeg er den eneste her som jobber utelukkende med skolevegring så er jeg avhengig av et god samarbeid og at vi jobber som et team rundt de barna og ungdommene det gjelder. Jeg alene ville ikke klart det selv om jeg hadde hatt ressurs til å ta alle barna, sier hun. 

Gode tilbakemeldinger

Emilie fungere som en bro mellom skole og hjem. Skolen opplever at de ikke alltid får gjort alt de vil mot hjemmet og da bidrar Emilie i denne gråsonen.

- Jeg er en person lærerne kan drøfte og sparre med.

BUP sier at tiltaket har vært avgjørende for å få til en økt fungering i skolen, både sosialt og for å komme i posisjon til å jobbe med fag. Emilie har jobbet med mange saker, men trekker fram dette kortet hun fikk av en ungdom hun jobbet med:
 

«Tusen takk for all hjelpen du har gitt meg. Jeg setter veldig stor pris på deg og alt du har gjort. Det har vært veldig fint å ha deg med oss. Og det kommer til å bli kjempetrist å måtte si ha det til deg. Du har gjort så mye for meg og ord kan ikke engang beskrive hvor takknemlig jeg er for det»  [Sitat fra en ungdom. Gjengitt med samtykke]
 

En foresatt hadde denne tilbakemeldingen:

«Det har vært helt avgjørende for ungdommen sin videre skolegang. Jeg hadde aldri trodd at * kom seg på videregående og jeg er 100% sikker på at dette er på grunn av oppfølgingen vi har fått igjennom dette tiltaket. Jeg har nå en ungdom hjemme som består flere fag, er motivert for videre videregående og som står opp selv hver morgen, bortimot null ugyldig fravær og føler mestring» 

Andre ting som blir trukket fram som positivt ved tiltaket er et helhetlig perspektiv, at Emilie er fleksibel på møtested og at hun ikke gir seg. Foresatte håper at prosjektet blir videreført og de mener at det er behov for større tilgang, det vil si at Emilie trengs som ressurs i både barneskole og videregående.De involverte ser effekt både personlig, i hjemmet og sosialt. Og i skolen for noen. 

- Flere opplever noe effekt, men kanskje den ikke synes best på skolen. Kanskje blir de lykkeligere hjemme, sier Emilie, som synes det er veldig hyggelig å se effekt når man har jobba intensivt med ungdommer og familier.

Selv om Emilie gjør alt for å hjelpe så er det ikke gitt at problemet blir løst. Det er avhengig av mange faktorer. 

- En tydelig faktor for suksess er at vi kommer tidlig nok inn. Det er viktig for jo mer de er borte, jo mer avler det vonde sirkler av adferdsmønstre for ungdommen og familien.

Da hun startet i 2021 så fikk hun kanskje de mest krevende sakene.

- Det gjør også at når jeg ikke har mulighet til å følge de videre til videregående skole så sier det seg selv at ikke alle blir 100 % suksesshistorier innen jeg gir de fra meg. 

Det er et mål at de skal bli kvitt problematikken når de er hos Emilie og at de ikke skal trenge hjelp på videregående.     

- Det er viktig med godt samarbeid mellom alle involverte. Eleven selv må være motivert. Han eller hun må ikke hoppe jublende i taket, men vedkommende må være motivert for å bli med. Har de ropt lenge uten å blitt hørt har de kanskje ikke tillit til systemet og da blir min oppgave først og fremst å bygge opp tilliten til ungdommen, avslutter Emilie Kleppen.