Gir bånn gass på Heggvin

- Jeg husker at vi på 80-tallet kjørte all søpla på samme dynga, minnes dagens pensjonister.

Fra 1988 var det Heggvin som gjaldt, da de gamle fyllingene (deponiene) på Hedmarken var fulle og ble stengt.

Foto: Hias/Sirkula

I starten ble avfall som papir, treverk, matavfall, plast og klær kastet på Heggvin fra både husholdningene på Hedmarken og bedrifter. Farlig avfall, EE-avfall, smittefarlig og eksplosiver ble sortert ut og behandlet for seg.

I 1995 startet en med kildesortering med småsamlere, gjenvinningsstasjoner og flere dunker hjemme. Mer og mer avfall ble resirkulert, i stedet for å havne på Heggvin. Fra 2010 har bare det som ikke brenner vært kastet på deponiet på Heggvin. Slik som isolasjon, aske, asbest og forurenset jord.

Men de 708 321 tonnene med gammelt avfallet har ikke blitt borte.

Avfall råtner og danner verstinggass

Når avfall som trevirke, papir og matavfall råtner, dannes det metangass. Metangass er en kraftig drivhusgass. 20 til 30 ganger verre enn CO2.

Derfor har en samlet opp gassen fra det gamle avfallet på Heggvin. Og brent den til mindre miljøskadelig CO2, og fått noe fjernvarme. Men nå gir Sirkula virkelig gass for miljøet.

En kjempestor duk er lagt, og legges, over den store avfallshaugen. Gravemaskiner fyller så på pukk og en meter med jord. Til slutt sås det blomstereng, slik det allerede er gjort på deler av anlegget.

- Nå dekker vi deponiet forsvarlig til for framtida. Hensikten er at regn og snø ikke skal sive ned i deponiet, forteller miljøanleggutvikler Anne-Mette Nordbak i Sirkula.

En får god kontroll på regnvannet når det bøtter ned, med stadig oftere ekstremvær. Og forråtnelsen av avfallet blir bedre. Da vil det dannes mye mer gass. 

Siste somre har det summet godt på Heggvin. Det er sådd blomstereng oppe på det gamle deponiet som nå dekkes forsvarlig til for framtida. Foto: Karine Bogsti, Sirkula

Gir gass med statlige klimamidler

Nå har Sirkula fått 7 965 500 kroner fra Miljødirektoratets klimasatsmidler til å oppgradere det gamle gassanlegget på Heggvin.

Dette gamle gassanlegget skal nå oppgraderes med gassturbin, som gjør at det vil produseres strøm både til internbruk og ut på nettet. Foto: Karine Bogsti, Sirkula

Gassen samles opp fra 39 gassbrønner på området. En gassturbin skal installeres, som skal produsere 1 138 800 kWh/år elektrisk energi. Det er det samme som det årlige forbruket til 71 eneboliger. I tillegg vil varmeproduksjonen fra anlegget være nesten det doble på ca. 2 084 000 kWh/år.

Varmen vil bli brukt på selve avfallsanlegget, sammen med noe strøm. Mens den grønne overskuddsstrømmen vil bli solgt på nettet.

- Det er en stor jobb å ta vare på deponier for å sikre at det ikke blir noen utfordringer for miljøet i framtida. Det er det vi er i gang med på Heggvin nå, med å dekke til det gamle deponiet helt. Det er veldig moro å kunne gi mer gass for miljøet med klimasatsmidler. Vi regner med å kunne redusere klimagassutslippene med 358 tonn CO2-ekvivalenter med nytt anlegg, sier administrerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula.

Viktig miljøbidrag i regionen

De nær 8 millionene til Heggvin er en del av Miljødirektoratets tilskuddsordning "Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene".   

Miljødirektoratet begrunner støtten til anlegget på Heggvin med at det er klimavennlig ressursutnyttelse som et viktig steg på vegen til et lavutslippssamfunn. I tillegg at tiltaket er ambisiøst på den måten at energiutnyttelsen går lenger enn kravene i regelverket.

Tidligere i sommer fikk Sirkula og eierkommunene også 1 million kroner fra klimasatsmidlene til grønne innkjøp, og 1,3 millioner til ombruksprosjekter rundt bygg og byggematerialer.

- Å få så mye statlige midler for miljøarbeidet her, er en fjær i hatten for Hamar, Stange, Løten og Ringsaker kommune, sier ordfører Marte Larsen Tønseth i Løten kommune.

Skrevet av Karine Bogsti/Sirkula