- Jeg er full av beundring for disse foreldrene som står på for ungene sine

- Vi utvikler oss ut fra at vi er sansende og nysgjerrige mennesker som har lyst til å ha erfaringer, sier Sigrid. 

Hun jobber med alle deler av utviklingen for barna og veileder på både språk og lek. Alle barn som er født minst 1,5 måned for tidlig blir henvist til Sigrid for oppfølging. Mange av disse er asymmetriske i utviklingen og trenger hjelp til å utvikle seg riktig. Jeg får bli med Sigrid på hjemmebesøk til et prematurt barn. Et stort smil møter oss i døra når vi kommer. Han er trygg og rolig, og storfornøyd med å få Sigrid på besøk. Siden forrige besøk har han lært seg mye nytt: han lager lyder, sier noen ord, klatrer i sofaen og klyver i trappa. Sigrid gir mor og barn nye oppgaver de kan jobbe med til neste gang hun kommer på besøk. 

- Se, det er konstruksjonslek, sier Sigrid når barnet setter kopper oppi hverandre. Konstruksjonslek bygger på tidligere innlærte ferdigheter og vil si at barnet bygger eller lager noe. Hun tilpasser oppgavene til foreldrenes kultur og innsikt. Hun prøver å finne en god balansegang med å normalisere alt som er normalt for barnet og trekker fram arbeidsoppgaver som bidrar til ytterligere utvikling. 

- Jeg har en mye bredere arbeidsmetode enn bare motorikk. Jeg har et helhetlig syn på barn, sier hun. 

Helse- og familietjenesten

Barnefysioterapi er en lovpålagt tjeneste. Sigrid har kontor på Helsestasjonen og samarbeider med de som jobber der, siden de alle er ansatt i helse- og familietjenesten i Løten kommune. Sigrid mottar henvisninger fra sykehus, skole, barnehage, helsestasjon og meldinger fra foreldrene selv. 

- Jeg trives veldig godt her – det er et godt fagmiljø her i gangen, sier hun. 
Sigrid har jobbet i Løten kommune i mange år og har ifølge henne den morsomste jobben hun kan ha.

- Det å treffe disse fine barna og de flotte foreldrene deres er veldig givende. Jeg liker å få være ute i hverdagsmiljøer og skoler. Jeg treffer foreldre som står i krevende foreldreoppgaver og jeg er full av beundring for disse foreldrene som står på for ungene sine

Jobben er lite rutinepreget – ingen dag er lik. Som denne dagen, hvor hun har vært på hjemmebesøk, på besøk i en barnehage for å observere munnmotorikk og kartlegge funksjon, vært på personalmøte i en barnehage for å informere om en diagnose og ført journalnotater. Nå skal vi på en skole for å se på et hjelpemiddel til et barn som trenger det. For Sigrid driver også med hjelpemiddelformidling og sørger for at det passer til barnet. 

- Jeg ser at det gir de glede og at de får muligheter som andre barn har, sier hun om hjelpemidlene. 

Hun ser på seg selv som en som trekker i tråder for at folk skal få prøvd ulike ting.

- Jeg er veldig for delekultur, sier hun. 

Glede i mestring

Vi blir møtt med et smil når vi kommer på skolen. Hjelpemidlene derimot, er ikke alltid til å smile av. De er avanserte og flotte, og virkelig til god hjelp, men ganske frustrerende når de ikke passer. Walkeren, gå-hjelpemiddelet, har blitt for lite, for jammen meg har han som skal være oppi vokst. Skoene passer bare akkurat. Dermed får han ikke gått denne dagen. Stått derimot, det får han gjort. Sigrid stiller inn de ulike støttene slik at de blir så optimale som mulig. Umbrakonøkkelen er stas og den funker til både underholdning og innstilling av hjelpemiddelet.

Eleven får god trening i å stå den tiden vi er der. Sigrid følger han tett og jobber spesielt med kommunikasjon, ved siden av å gå og stå. I og med at hjelpemiddelet ikke passer må Sigrid kontakte hjelpemiddelsentralen og sørge for at de kommer for å fikse det. Eleven er ferdig for dagen og kan dra hjem og vi kan ta siste post på programmet: firemånedersgruppe på helsestasjonen.

Når vi kommer hit blir vi møtt av plundrende babyer som ligger på magen og utforsker området rundt seg. Mødrene følger de med blikket. Sigrid setter seg ned til dem for å fortelle om barnets utvikling.

- De er undersøkende vesener som vil finne ut av hvordan verden henger sammen. De har lært seg så mye på fire måneder, sier Sigrid engasjert!

Noen av babyene ligger på ryggen. Når de er i alderen fire til seks måneder er de fullært i den stillingen. Neste steg er mageleie.

- Det er her vi lærer ting som gjør at vi kommer oss opp og fram, og kan lære å reise oss opp.

Sigrid gir tips til hvordan de kan bidra best mulig til å lære barnet å snu seg selv, slik at det utvikles videre. Hun demonstrerer ulike stillinger og mødrene sitter som tente lys. De setter pris på denne lille timen sammen på helsestasjonen. 

«Det er godt å få litt info fysisk og ikke bare lese på nettet», «Det er fint å kunne stille spørsmål om ting man lurer på» og «Det er fint å se andre i samme situasjon» er tilbakemeldingene. For eksempel er det ikke sikkert at alle har fått med seg at skjermbruk frarådes for barn under to år, eller at det er lurt å la barnet gå uten sokker og sko så mye som mulig, slik at foten og ankelen skal kunne utvikle seg. 

- Barna deres sparker, ruller, snur seg og trives med å være aktive med kroppen sin, forteller Sigrid.

Mange av barna i Løten er overvektige og passive, men i utgangspunktet liker barna å være aktive.

- Hva kan vi gjøre for å tilrettelegge for at de skal kunne fortsette å være aktive ettersom de blir eldre? undrer Sigrid. Hun ber mødrene fortelle hvilke lekeminner de husker best. Det kommer fort fram at det var når de var ute og lekte med andre barn. 

- Det er spenningen i leken ute som setter seg i kroppen vår på en annen måte enn lek innendørs gjør, forteller Sigrid. 

Hun oppfordret de til å stå sammen som de «kjipe» foreldrene som ikke lar sitt barn få lov til alt mulig selv om alle andre tilsynelatende får lov.

- Legg rammer og verdier for ditt barn, avslutter hun.