-Jeg ser at det blir mer åpenhet om demens i kommunen

«Sjelden hørte stemmer» er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hamarregionen demensforening, Løten kommune og Stange kommune. I denne satsingen er det fokus på brukermedvirkning. De er opptatt av at stemmen til personene med demens må komme fram og at den er viktig.

- Prosjektet brukes til å påvirke lokale tjenester eller saker ved å dele erfaringer og synspunkter på hvordan det er å leve med demens eller kognitiv svikt. Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt prosjekt, men så har kommunen valgt å implementere dette i ordinær drift. Vi synes det er så viktig, sier Guro Brenden.

Tidligere har det ikke vært så mye fokus på å løfte fram stemmen til de som har en demenssjukdom, men det har nå blitt satt søkelys på hvor viktig det å få fram deres meninger og betraktninger. I gruppa i Løten og Stange, som består av seks erfaringsrepresentanter pluss gruppehjelpere, har de gjort ulike ting: de har vært på sentrumsvandring med plansjefen for å se på skilting og de har deltatt i utarbeidelse av kravspesifikasjon til dagtilbudet «Inn på tunet», for å nevne noe. 

- Det er litt nybrottsarbeid, men vi har fått til en god løsning fordi vi samarbeider så godt. Vi har klart å lage en god ordning, mener Guro. 

Økende antall med demens

Løten har hatt egen demenskoordinator siden 2014. Guro begynte i stillingen da den var nyopprettet, men har vært ansatt i Løten kommune siden 1998. Hun gjorde ferdig sjukepleierstudiene i 2000. Etter det har hun tatt videreutdanning i eldreomsorg og psykisk helse og master i klinisk sjukepleie. 

- Men man blir jo aldri ferdig utlært. Det er viktig å holde seg oppdatert for det skjer stadig nye ting, smiler hun, som har 60 % stilling som demenskoordinator og 15 % stilling i hjemmesjukepleien. 

Løten kommune har et demensteam som jobber sammen rundt personene som får diagnosen. Per 2020 var det 163 personer i Løten som hadde demens, ifølge statistikk fra demenskartet. De i demensteamet har ikke kjennskap til alle som har en demenssjukdom. For å stille en demensdiagnose er det en omfattende kartlegging som skal til. Ved sammensatt problematikk og alder under 65 år skjer utredningen i spesialisthelsetjenesten. 

- Vi får henvisninger fra fastlege, eller fra spesialisthelsetjenesten, men vi kan også få henvendelser fra pårørende med ønske om hjemmebesøk der det er mistanke om demens. Da reiser vi to sammen ut på kartleggingsbesøk, en sjukepleier og en ergoterapeut, for å gjøre en helhetlig vurdering av hjemmesituasjonen. Samarbeid og informasjon fra pårørende er svært viktig. Det finnes mange forskjellige demenssykdommer, ca. 80 forskjellige, men Alzheimer demens er den vanligste. Når vi reiser på hjemmebesøk så er det ikke alltid vi vet hva vi møter. Vi kartlegger ved hjelp av standardiserte kartleggingsverktøy for å finne ut hvor skoen trykker. Så lager vi en rapport og sender til fastlegen. Vi samarbeider veldig godt med fastlegene i Løten. Jeg tror samarbeid er nøkkelen, sier Guro. 

Det er cirka 101 000 mennesker som har en demenssjukdom i Norge. Vi vet at dette tallet er økende. Løten har en demografisk utvikling som viser at vi har en eldre befolkning, noe som gjør at vi ligger litt over landsgjennomsnittet med tanke på demensforekomst. Her er det 2,12 % av innbyggerne som har en demenssjukdom, sammenlignet med landsgjennomsnittet på 1,8 %. 

- Vi vet at det kommer til å være et økende behov og hjernen styrer jo alt vi gjør. 80-90 % av de som har en sjukehjemsplass har en demensdiagnose. Vi vet at denne gruppa krever god tilrettelegging og omsorg. Det er viktig at vi har forskjellige tilbud, for de som har demenssjukdom er ingen homogen gruppe. De er like forskjellige som deg og meg, men de har noen like behov. 

Fokus på aktivitet

Demenssjukdommen kan gi mange slags symptomer. De mest vanlige er hukommelsesvansker, oppmerksomhetsvansker, språkvansker, hukommelsestap, dårligere orienteringsevne, og noen får også atferdsendringer. Løten er et demensvennlig samfunn. Dette er i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er en lokal arbeidsgruppe bestående av representant fra Eldrerådet, Hamarregionen demensforening og demenskoordinator. 

- Før jul kursa vi de ansatte på distriktstannklinikken for at de skal få mer kunnskap om hvordan man kan hjelpe personer med demens med kunnskap og forståelse, slik at denne gruppen kan ferdes enklere i samfunnet. Det er jo slik at man skal bo hjemme så lenge som mulig. Hvis de med demens blir møtt med kunnskap og forståelse så er det lettere for de å få en hjelpende hånd, sier Guro.

Foto: Ricardo foto

Guro følger opp hjemmeboende med demens, mens det er Løten helsetun som overtar ansvaret når de flytter på institusjon. For de hjemmeboende har Løten kommune to dagtilbud: ett Inn på tunet-tilbud på Lillehov hvor det er differensierte grupper for de over og under 65 år som har en demenssjukdom. Her er deltakerne fysisk spreke og kan være med på aktiviteter på småbruket. Det andre tilbudet er på Kvennhaugen, for de som ikke er så spreke. For å få plass på disse tilbudene må man sende inn søknadsskjema til kommunen. Hjemmesjukepleien har også et eget arbeidslag for personer med demens, fordi denne brukergruppen krever ekstra forutsigbarhet, struktur og tid. 

- Det er fokus på personlig egnethet og at de som jobber der har fokus på god kunnskap om demens. 

Løten kommune har jobbet for et demensvennlig samfunn helt siden 2015 og i 2020 fikk de utdelt prisen for Norges mest demensvennlig kommune. 

- Men det er en kontinuerlig prosess og noe vi må jobbe med hele tiden. Når det kommer nye ansatte i nye næringer som trenger kunnskap må vi gi dem det, sier Guro. 

Når man får en demenssjukdom så mister mange evnen til å ta initiativ og til å opprettholde et aktivt liv. Mange mister noe av nettverket sitt. Det er viktig at vi hjelper til med å finne gode arenaene for å opprettholde behovene for aktivitet og deltakelse. I Løten har vi Rusletreffen og Kafe forglemmegei, i regi av Hamarregionen demensforening, men Løten kommune samarbeider med de om tilbudene. Rusletreffen er et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demenssykdom som trenger aktivitet i hverdagen. Dette er ei gågruppe hvor frivillige sørger for å ta med personer med demens ut på gåtur. Kafe forglemmegei er en «kafe i kafeen» på Løten nærstasjon minst en lørdag i måneden.  Løten trenger også flere aktivitetsvenner. Oppgaven til en aktivitetsvenn går ut på å bistå personer med demens til en meningsfull fritid. Ønsker du å være aktivitetsvenn får du kursing til oppgaven. 

Åpenhet og frivillighet

Til sammen har 307 personer fått kurs i demensvennlig samfunn i Løten.

- Vi samarbeider mye med frivillige organisasjoner for å få til gode løsninger. Det er veldig viktig med samarbeid, både interkommunalt og med frivillige organisasjoner. Vi er helt avhengig av det for å lykkes med å hjelpe folk, mener Guro. 

I demensteamet jobber de tverrfaglig, blant annet med å tilrettelegge hjemmesituasjonen. 

- Det er mye man kan hjelpe til med tidlig i sjukdommen for å få en bedre hverdag. Man kan få hjelpemidler, for eksempel kognitive hjelpemidler, og tilrettelegge hjemmesituasjonen med å hindre farer, for eksempel komfyrvakt og fallforebygging, opplyser Guro. 

Når man får en demenssjukdom, som er en alvorlig og dødelig sjukdom, så det er viktig at man får hjelp til å takle de følelsene, tankene og behovene som kommer i den fasen. Løten kommune har et eget oppfølgingsverktøy som vi bruker i en stille fase av sykdommen. 

- Det er viktig at man har egne fagfolk som skal jobbe med denne brukergruppa, for det fagfeltet her må jobbes med for at man skal kunne bistå folk med demens og pårørende på en god måte. Vi har fått flere og flere henvendelser i ettersom årene har gått. 

Guro er veldig glad i jobben sin og trives veldig godt med å jobbe i Løten. 

-Selv om hverdagen kan være hektisk, og det er sammensatt, så møter man mye positive folk og Løten er veldig god på frivillighet, smiler Guro. 

Hun ser at det har blitt mer åpenhet om demens og at flere står fram og gir demens en stemme. 

Oddmund Skarbø, kjent fra Demenskoret på NRK. Utklipp fra Hamar arbeiderblad. 

- Er man åpen så blir det enklere for andre å forstå og å kunne få hjelp. Åpenhet er viktig for å kunne forstå at dette er en sjukdom. Tidligere var det kanskje mye mer skambelagt å få en demenssjukdom. Det er kanskje forbundet med det ennå, men at man jobber med dette på en faglig god måte så ser man at er det noe man kan få hjelp for. 

Systematisk oppfølging er viktig og det finnes også et tilbud til pårørende. 

- Jeg synes det er en veldig positivitet og at folk strekker seg for å hjelpe hverandre i kommunen her, avslutter Guro.