Med klimaavtrykk på timeplanen

- Vi fant ut at thaimat er laget i Polen. Det skulle man ikke trodd, sier Sofie. 

Hun og medelevene har vært en tur på butikken for å se på etiketter på matvarer. Er produktene kortreist eller langreist, og hva har det å si for klimaavtrykket? Sofie og de andre kom fram til at de fleste norske produsenter lager produktene sine i utlandet.

- Det er dårlig. De slipper ut mye klimagass, sier hun. 

I sentrum i den nye læreplanen

Hilde Lang-Ree har vært lærer ved Løten ungdomsskole i 25 år. Hun kan fortelle at bærekraft har vært et tema i faget i mange år, men at det har blitt mer fokus på dette etter at den nye læreplanen kom for to år siden. 

- Vi har mye fokus på matsvinn. Vi jobber med det i lys av bærekraft og økonomi, både egen økonomi, men også samfunnsøkonomi og verdensøkonomi, forteller Hilde. 

Hun opplever at elevene forstår mye av tematikken, men det kommer også godt fram at mange av dem er glade i kjøtt. Kostholdsrådene anbefaler oss å kutte ned på kjøtt, både for helse og miljø, og dette opplever hun som en utfordring.

- Det å endre egne vaner er vanskelig for alle, sier Hilde. 

På skolekjøkkenet er de strenge på matsvinn. De prøver blant annet å ikke lage så store porsjoner med mat. 

- Jeg ser at de kaster maten som blir til overs. De er vant til dette hjemmefra, sier læreren. 

Noen gangen lager de store porsjoner på skolekjøkkenet som de fryser ned, slik at de kan bruke det senere. Å kaste mat sitter langt inne, selv om det er litt andre forhold på skolekjøkkenet enn hjemme. De har jo tross alt ikke ny mat og helse-time før sju dager senere. 

- I fjor var vi på Sirkula og så på søppelsortering. Hos oss går alt i restavfallet. Jeg skulle ønske at vi kunne hatt sortering. Jeg tror det er viktig for elevene at vi kan følge samme sorteringslinja her som hjemme. Jeg ser jo at de stusser på at alt går i samme bøtta, sier Hilde. 

Hun poengterer ovenfor elevene at det er forskjell på «Best før» og «Siste forbruksdag».

- Kjøtt og ferskvarer er merket med siste forbruksdag. Men ost og egg kan holde veldig lenge etter datoen, forteller hun elevene. 

Mye å tenke over

Elevene har kommet tilbake til skolekjøkkenet etter turen i butikken. Nå kan de fortelle at nudler blir produsert i Oslo og at Old El Paso blir laget i Sveits. Ved et kjapt søk på nettet finner jeg derimot ut at First Price nudler lages i Kina og at tacolefser lages i Spania. Så selv om det kanskje ikke er helt sikkert hvor maten kommer fra så stammer den ofte fra utlandet. 

- Mariekjeks lages på Skøyen. Det står det på pakka. Og du kan ringe til Orkla å klage om du ikke er fornøyd, sier Sofie. 

Matprodukter som selges i Norge skal merkes med mye: ingredienser, næringsinnhold, holdbarhetsmerking og hvor den er produsert. Sistnevnte finner du ikke alltid så lett på pakka og det kan derfor være vanskelig å finne ut hvor maten kommer fra. Nyt Norge-merket er noe som kan hjelpe deg til å finne norsk mat. For det er ungdommene opptatt av, at det er viktig med norsk mat. 

- Norsk mat smaker bedre, sier Vemund, før han legger til:

- Jeg tenker ikke så mye på klimaavtrykket, bare det er norsk.

Han sitter rundt et bord sammen med Oliver, Sigve og Oliver. På spørsmål om de kan nevne mat med lavt klimaavtrykk nevner de norske epler, norske agurker (finnes det norsk agurk, lurer en av de på), norske poteter og brød. Norsk laks og pastasaus tror de har høyt avtrykk, ja, så å si alt som er utenlandsk setter de inn i denne kategorien.

- Tenker dere på klimaavtrykket når dere kjøper mat?

- Nei, jeg tenker lite på det. Jeg kjøper bare det som er godt, sier Vemund.

- Jeg passer på at kjøttet jeg kjøper er fra Norge. Hvis du kjøper First Price kan du få kjøtt fra både Tyskland og Norge, sier Oliver.

- Jeg sjekker ikke så godt, men kanskje jeg begynner med det når jeg skal kjøpe inn maten, undrer Sigve. 

Elevene har funnet ut at selv om produsenten er norsk så trenger ikke produktene å bli laget i Norge. Ifølge guttegjengen blir all pastasaus laget i Italia.

- Hvorfor er det slik, tror dere? spør Hilde

- Det blir bedre pastasaus i utlandet, svarer Sofie.

- Jeg tror ikke det går på smak, sier Hilde.

- Fordi det er billigere da, svarer Sofie igjen.

Der er hun inne på et poeng. Mange varer produseres i andre land fordi det er billigere. Så det du tror er norsk, er kanskje ikke det likevel. Ungdommene innrømmer at de ikke tenker særlig mye over hvor maten kommer fra. 

- Men når jeg kjøper thaimat forventer jeg at det kommer fra Thailand, sier Sofie.

Ifølge Lea Maria handler klimaavtrykket til produktene om hvor mye gasser som blir sluppet ut under produksjonen. 

- Hvorfor er det viktig å lære om dette?

- Sånn at folk blir mer bevisst på hva som er bra og sånn. I framtiden kan vi ikke spise så mye kjøtt og vi må tenke på klimaavtrykk, avslutter Sigve.