På jobb i hjemmesykepleien med Silje

Det har snødd mye, men brøytemannskapene har vært flinke. Vi kommer oss trygt opp til Nordbygda. Der sitter Inger Gerd Norderhaug (96) ved kjøkkenbordet og venter på oss. Hun har vært tidlig oppe, spent på denne journalisten som skulle komme på besøk. Hun er et stort smil og jeg får virkelig en mormor-følelse når jeg kommer inn døra. Silje fikser medisiner til Inger.

- Jeg er så glad jeg har hjemmesykepleien. Jeg kunne ikke vært her om jeg ikke hadde hatt dem. De kan jeg ringe om det er noe, forteller Inger og legger til:
- Jeg er glad i dem.

- Og vi er glad i deg, Inger, svarer Silje med et smil. 

Inger har trygghetsalarm, som er en av tilbudene hjemmesykepleien har. Skulle det skje noe kan hun trykke på den og da får hjemmesykepleien beskjed umiddelbart. 

- Den er veldig trygg å ha. Det er jo ikke alltid man kan ringe, sier Inger, som har brukt den et par ganger.

- Jeg datt og kom meg ikke opp igjen. Men på en halvtime så var de her, sier hun takknemlig. 

Uforutsigbart og spennende

Det er 40 fast ansatte i hjemmesykepleien i Løten. De har til sammen ca. 200 brukere som de besøker, enten daglig, flere ganger daglig eller bare en gang i uka. På kjørerutene sine har de ansatte opptil 20 brukere, alt ettersom hvor stort hjelpebehovet er. De har tre skift, med dag-, kvelds- og nattevakt. De som skal på dagvakt møtes kl. 07.30 og går igjennom rapporten fra dagen før. Deretter blir dagens lister fordelt og de kjører hver sin rute. Arbeidsoppgavene er mangfoldige, alt fra morgenstell med dusj, medisiner og støttestrømper til sårpleie, legging, planlagte sjukehusbesøk og telefoner til sjukehus og leger. De prøver å møtes for å spise lunsj midt på dagen, men det er ikke alltid det går. Ofte oppstår det uforutsette og akutte hendelser. 

- Det skjer ganske mye til tider, sier Silje og mottar en telefon fra en kollega som har måtte ringe etter ambulanse. 

- Vi ringer hverandre for å søke råd, forklarer Silje. 

Brukerne er fra 20-årene og opp til over 100 år, så aldersspennet er ganske stort. 

- Vi prøver å hjelpe så godt vi kan. Noen er lette å hjelpe, andre ikke så lette. Vi jobber med å skape tillit og gode relasjoner, forteller Silje. 

Det gjøres mye usynlig arbeid også, som brukerne ikke ser så godt: de har et eget medisinrom hvor alt av medisiner doseres, så blir det mye papirarbeid, for alt skal dokumenteres. 

Funker ikke

Neste besøk går til Bjørn Haraldsen. Han har ventet litt ekstra på oss i dag, Silje kommer litt senere enn hun pleier. Han får morgenstellet og underveis oppdager Silje at luftmadrassen har lite luft. Slik skal det ikke være. Og mer uflaks skal det bli. Rullestolen vil ikke starte. Strømmen er koblet til, det står at den lader, men skjermen er svart. En telefon til ergoterapeuten senere har hun fått ordnet slik at hjulene er løse og at stolen kan trilles, men den er tung. Det er ikke optimalt. Bjørn tar det med humor, som så mye annet. 


- Vi må tulle litt, Bjørn, smiler Silje.

- Ja, det kan vi gjøre, smiler han tilbake. 

Det er god hjelp i Silje. Hun steller med rutinerte, vante og snille bevegelser. 

- Det er god hjelp å få. Silje er blid, trivelig og flink. Jeg blir glad jeg, når du kjæm, sier Bjørn.

Slikt er godt å høre for Silje.  Hun er opptatt av å vise hensyn og omtanke.

- Vi må ta hensyn til at vi faktisk er hjemme hos folk og være litt ydmyke, ikke bare ture fram. Jeg synes det er fint at brukerne kan være hjemme så lenge som mulig, sier Silje.

Hjelper hverandre

Blir Silje tidlig ferdig med lista si hjelper hun de andre. 

- Ting skjer jo, du får en alarm og man blir forsinka. Vi hjelper hverandre så godt vi kan, sier hun.

Det er en av de ansatte som har ansvarsvakt hver dag og har hovedansvaret for at alt som skal gjøres blir gjort. Noen brukere er de hos i mange år, noen kanskje i bare noen få uker. Selv om de er 40 ansatte må man være selvstendig og like å jobbe alene i dette yrket, samtidig som de vet at de har et team i ryggen. 


- Du kan ikke være redd for å jobbe med folk når du jobber sånn. Det blir noen telefoner i løpet av dagen også, smiler Silje og legger til:

- Jeg er veldig glad i jobben min!

Hun begynte i Boenheten i 2016 og har jobbet i kommunen siden. Dermed er hun ganske fersk i forhold til de som har jobbet her i over 20 år. 

- Det er veldig gøy. Jeg har en variert arbeidshverdag med hyggelige kollegaer og brukere. 

Sårpleie

Vi kjører videre til siste besøk før lunsj. For ja, det blir noen timer og kilometer i bil i løpet av uka.

- Du får på en måte en liten pause i bilen, om du ikke har mange telefoner da, sier Silje.
Marit Norddahl er klar for å få fikset sårene sine når vi dukker opp. Silje er ekstra opptatt av sårpleie og har søkt seg til etterutdanning innen akkurat dette. Hos Marit får hun trening.

- Vi er heldige som har en sånn fin ordning, men nå begynner jeg å bli lei av sårene, sier Marit. 

Marit er glad når en av de faste pleierne kommer, som hun kjenner godt. 

- Det er veldig ålreit. 

Klokka nærmer seg ett og Silje skal få seg en matbit før neste besøk. Det er flere som står på lista for et besøk fra hjemmesykepleien i Løten. De gjør en jobb som blir satt stor pris på rundt i hele bygda.