Dette visste du kanskje ikke om skog og arealbruk i Løten

Løten kommune er 369 kvadratkilometer stor. Det vil si 369 000 dekar. Av dette er cirka 236 000 dekar produktiv skog. 84 % av skogen eies av Løiten Almenning og Statskog, mens 16 % eies av private skogeiere og Opplysningsvesenets fond. Løiten Almennings årsrapport sier at de avvirket, altså hogget, 42 100 kubikkmeter skog i 2023. Skogen møter mange trusler, hvor nedbygging kanskje er den største. La oss se på arealstatistikken for Løten kommune for å se hvordan arealet i kommunen vår er benyttet. 

Arealstatistikk for Løten kommune

De tre største arealtypene i Løten kommune er skog, myr og fulldyrka jord. Ifølge tall fra Innlandsstatistikk (2023) er det 250 841 dekar skog, 45 345 dekar myr og 41 944 dekar fulldyrka jord. Av arealet som er nedbygd er de fire største kategoriene transport og telekommunikasjon (6299,6 dekar), boligbebyggelse (3017,7 dekar), bebygd område for landbruk og fiske (2412,2 dekar) og fritidsbebyggelse (1456,7 dekar). Når det gjelder skogen vår har vi hovedsakelig barskog. 

Innlandsstatistikk viser også hvor mye av kommunens areal som er satt av til utbygging. I Løten er dette 4,1 kvadratkilometer. De har beregnet CO2-utslippet over 20 år dersom dette bygges ut til å være 136 501 tonn CO2-ekvivalenter. Av det arealet som er avsatt til utbygging kan vi se at det er noen arealkonflikter.

- Arealpolitikk krever vanskelige avveininger mellom ulike hensyn. Når naturhensyn skal styrkes i arealforvaltningen må vi ha med oss innbyggere og ulike interesser i lokalsamfunnet. Det er viktig for å skape forståelse for endringene og for at beslutningene skal ha legitimitet. FNs naturavtale fra 2022 viser at hele verden har sviktet, men nå er villig til å gjøre store endringer for å stanse nedbyggingen av natur. FN-målet er at 30 prosent av jordas hav- og landområder skal vernes og 30 prosent av ødelagt natur skal restaureres innen 2030, opplyser ordfører Marte Larsen Tønseth, og fortsetter:

- Vi i Løten har startet arbeidet med en rullering av kommuneplanens arealdel som vi i denne kommunestyreperioden vil stifte bekjentskap medmange ganger. Når det gjelder nedbygging av natur er dette ofte mer utfordrende. Dette skyldes et generelt ønske om utvikling av kommunen som medfører endring i arealbruk. Vi må ta inn over oss at vi gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner har avsatt arealer til utbygging både med hensyn til vår egen kommune, men også som en del av den bosetting- og arbeidsmarkedsregionen vi er en del av. Det kan i en slik sammenheng være samfunnsmessig fornuftig at noen arealer i Løten endres i arealbruk ved at andre mer viktige naturarealer i våre nabokommuner ivaretas.

Områder med gammel skog 

Både Statskog og Løiten Almenning opplyser at de har områder med gammel skog i Løten som spares for hogst.  

- Den eldre skogen spares naturlig på grunn av terreng og markfuktighet. Vi har flere store nøkkelbiotoper, sier Sæming Hagen i Statskog.  

Skogsjef i Løiten Almenning, Håvard Dufseth, kan fortelle at de har store arealer med gammel granskog i området mellom Gitvola seter og Snippkoia helt nord i kommunen. 

- Her er granskogen over 150 år gammel og temmelig uberørt, sier han.  

Terje Blindheim, biolog og daglig leder i Biofokus, gjennomførte en naturkartlegging i Løten i 2013. Han sier: 

- Løten har jevnt over mye hardt drevet skog, både i høyereliggende og lavereliggende områder. Det er en del gammelskog på fjellet mot Målia, med svært verdifulle mosaikker av våtmark og eldre skog. Det finnes spredt med gammel gran- og furuskog i høyereliggende deler i nord og sør. Det finnes noe rikere og mer produktiv skog i de lavereliggende delene. 

Arbeidet til Biofokus munnet ut i en rapport hvor de kartla 68 lokaliteter i Løten. Konklusjonen deres var følgende:  

“I regional (og dels nasjonal-) sammenheng er det de rike sumpskogene med mye død ved og intakt sumpskogsvegetasjon, rik kulturmark på Solberg nedre, samt myr og våtmarkskomplekser som kanskje utgjør de viktigste arealtypene som Løten har et spesielt ansvar for. Større gammelskogsområder nord i kommunen med bl.a. huldrestry har også viktige kvaliteter.” 

Læger i Gitvola-området. Foto: Bioforsk

Tre naturreservater

Løten kommune har 21 kvadratkilometer med naturreservat. Det utgjør 6 % av kommunens totalareal. Sammenlikner vi med naboene våre i Hamarregionen så har Hamar vernet 15 % av sitt areal, mens Stange kun har 1 % vernet.

Dette er våre tre naturreservater:

• Vesle-Rokosjøen naturreservat. Et viktig våtmarksområde med et spesielt rikt og interessant fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.
• Klekkefjellet naturreservat. Et lite menneskepåvirket barskogområde med myrtyper som er typisk for høyereliggende barskog.
• Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat. Et stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Det består av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer. På myrene er det et særlig rikt fugleliv. Her kan man også være heldig å oppleve reinsdyr.

I verneprosess

Det pågår en prosess for frivillig vern av to områder i Løiten Almenning. Det ene er Gitvola og Nordre Kletten naturreservat, med cirka 4450 dekar nytt areal, og det andre er Korpreiret naturreservat, med cirka 140 dekar nytt areal.  Alle områdene er foreslått vernet som naturreservater (§ 37 i naturmangfoldloven). Dette innebærer et strengt vern med forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Beiting og tradisjonelt friluftsliv, herunder jakt, fiske og sanking av bær og matsopp, vil fortsatt være tillatt.

I Gitvola og Nordre Kletten-området er det funnet 13 rødlista arter, inkludert huldrestry. Statsforvalteren mener området bør vernes på grunn av store forekomster av gammel granskog med forekomster av rødlistearter. 

Utvidelsen vil også bindes sammen med Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat. I sistnevnte er verneformålet knyttet til myr og fugleliv, og området har Ramsar-status. Inntil ligger også Jernåa naturreservat med bekkekløftverdier. Til sammen utgjør dette sammenhengende verneareal på 37 km2. I tillegg ligger flere store både skog- og våtmarksreservater i nærheten, og dette utgjør det svært robuste og varierte økologiske nettverket på Hedmarksvidda

Statsforvalteren i Innlandet

I arbeidet med Korpreiret naturreservat er det funnet ti rødlistede arter. Artsmangfoldet er variert og artsrikt. Hele bekkekløften har viktige naturverdier i kraft av å være den kanskje mest markerte og best utviklete bekkekløfta i regionen, og dessuten ved å ha sammenhengende eldre granskog på bedre boniteter over et areal som er sjeldent i regionen.

Gadd i gammelskog ved Synsåsen. Foto: Bioforsk

Hva nå, skogen?

Kommuneplanens arealdel for Løten kommune skal revideres. På spørsmål om det vil være noe ekstra fokus på bevaring av natur etter alt vi har sett om dette temaet i media det siste svarer plansjef Helle Flesjå dette:

- Det bli stort fokus på bevisstgjøring og forhåpentligvis bevaring av natur i rulleringa av arealdelen, men også trolig i samfunnsdelen og planstrategien.

Plansjer Helle Flesjå på åpning av Norsk skogsenter i Elverum

I en interpellasjon til kommunestyret 20. mars stiller Jon Lurås (MDG) disse spørsmålene:

• Hva tenker du ordfører, er det mulig innenfor dagens rammeverk å få stoppet nedbygging av matjord og natur?
• Er det mulig for en kommune som Løten å bli såkalt arealnøytral uten å måtte endre overordnedeplaner?

Til dette svarer ordfører Marte Larsen Tønseth:

- Slik jeg som ordfører forstår regelverket vil det ikke være mulig å vedta mål om arealnøytralitet uten at dette er forankret i overordna planer. Det er en revidering av kommuneplanens arealdel som etter min vurdering vil være det naturlige utgangspunkt for en slik vurdering. Det samme vil også gjelde dyrka jord, men her er praksisen allerede streng. Det er naturlig for meg som ordfører at vi i Løten vurderer dette ved neste rullering av kommuneplanens arealdel og i lys av de nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet som nå er ute på høring. Sett i sammenheng med revidering av arealdelen er det også insentiv ordninger med «planvask» hvor en kan søke om statlig støtte for å gjennomføre. Den gjør at mange kommuner kan oppdatere sine reguleringsplaner slik at de blir i tråd med dagens krav til blant annet jordvern og naturmangfold.  

Avslutningvis sier ordføreren dette:

- Jeg vil understreke at urørt natur har enorm samfunnsøkonomisk verdi og stor positiv betydning for folks sikkerhet, helse og trivsel. Friluftsliv er godt for både den fysiske og psykisk helsen og er en viktig sosial arena.