4. mai markeres Skogfinnedagen i Oslo. Markeringen vil blant annet inneholde en marsj opp Slottsbakken for å hilse på kong Carl Johan, til minne om skogfinnenes marsj til kongen i Stockholm for 200 år siden. Ordfører Marte Larsen Tønseth deltar i markeringen på Slottsplassen. Margrete Nordmoen, rektor på Kulturskolen i Løten, skal bidra med to kulturelle innslag. Hun fikk forespørsel om å delta fordi hun har jobbet mye med folkemusikken og sangrepertoaret fra Finnskogen. 

- På denne markeringa skal jeg framføre lokk i tradisjon fra Vestre Trysil og runesang i norsk gjendiktning sammen med en av mine musikalske samarbeidspartnere, Vegar Vårdal. Lokkene har jeg hatt på repertoaret i mange år, men runesangen er innøvd for anledningen. Runesangene som har levd i tradisjon blant skogfinnene har vært en viktig del av det åndelige livet, de ble brukt til både beskyttelse og helbredelse og hadde ulike funksjoner. I tillegg blir det liten sangduell med ulike småstubber med en svensk, god folkesangerkollega, Isa Holmgren, forteller Margrete.

Dame i kjole foran tapetvegg
Foto: Bjørn Tore Paulen

Hun er oppvokst i Ljørdalen i Østre Trysil.

- Men det er slik at hele min familie på morssida, fra Tørberget i Vestre Trysil er av skogfinsk slekt. Tørberget regnes som en finnegrend. Det er ikke noe jeg hatt særskilt fokus på i mitt arbeid som folkemusiker og -sanger, men jeg har alltid interessert meg for hele kulturarven og tradisjonsmusikken i denne grenseregionen, sier Margrete, som naturligvis ser fram til markeringen på Slottsplassen 4. mai.

I Løten fantes det også skogfinner. Så, hva er skogfinnenes historie i Løten? Da må vi dra til Skogbygda. 

Familieforviklinger

Vi drar helt sør i bygda, til Stensåsen, Nybuåsen, Solberg, Skallberget og Totberget. Stensåsen var blant de stedene som ble bygslet av finner på 1600-tallet. Akkurat som i Stensåsen var det kommet atskillige finske innflyttere til Solberggrenda. I berglien var skogen tett, men jorden var varm og derfor godt skikket til svebrenning. I slike lier pleide finnene å bosette seg. Finnemanntallet for Løten sogn med tall fra 1686 gir opplysninger om i alt 16 finner i Løten sogn. Det er familien til Mattis finne som er den mest omtalte i vår kilder. Mattis finne kom til Totberget i 1664. Totberget var da bygslet fra Løten prestebol av Lauritz eller Lars siden 1650. Plassen ble bebodd av finner i nærmere 200 år, fram til 1700-tallet, før den ble seter. Her var det havnehage, beite, skog og bråteland. Mattis ble tiltalt for slåssing, knivstikking og tyveri av høy; vanlige, småkriminelle saker. Sønnen Johannes’ historie hadde et annet innhold. Johannes bodde hos broren Paul. Johannes utsatte familien for en tragisk ulykke. Ved et vådeskudd kom han til å drepe en av søsknene sine. Han fortalte at han var i ferd med å lade børsa da skuddet gikk av. Det opplyses at han ikke ble rettslig straffet for vådeskuddet, men det angis ikke hvorfor. Hendelsen kan ha gitt senvirkninger. Han var reservesoldat i den skånske krigen 1675-1679 og de tre påfølgende årene. Han ble tatt ut av tjenesten etter det fordi han «iche fuldkommen eller Raader sig Wel i hofuedet», som det stod i Finnemanntallet. Det kan forståes som at han var mentalt syk. I 1686 var Johannes gift med en finsk kvinne og de hadde to barn. 

mann foran falleferdig låve
Ivar Stensåsen i Stensåsen i 1998. Foto: Eva Stensåsen/Anno Domkirkeodden

Kildene sier også at Mattis finne holdt til i Skallberget. I 1661, samme år som han kom med sønner og døtre til Løten, ga fogden han tillatelse til å bygsle et skogstykke der. Enda en finne, Peder Henriksen, fikk rydde plass i Skallberget, men han rømte. Han etterlot dattera si i Løten. Mattis’ sønn, Paul, ville bygsle jorda Peder hadde etterlatt seg og det fikk han, om han giftet seg med Peders datter, Berte. Skogfinnene brukte neppe skog og hus i Skallberget særlig lenge. Far og sønn Mattis og Paul bygslet en gård i skogsområdet i 1666. Det finnes opplysninger om seter på Skallberget fra slutten av 1660-tallet, så det kan bety at gården tok over området og brukte det som seter. Denne gården kan ha vært Stensåsen, for her sier kildene at Peder Henriksen overlot bygselsretten til finnen Poul Matisen på de vilkår at han skulle gifte seg med datteren hans. Finnemanntallet beskriver hvordan Poul finne og Peder Henriksen har nedfelt ”usigelig megen skog” og bygget hus og ryddet torp.

Nybuåsen ligger høyt i terrenget og ifølge Løtenboka var det brukerne i Stensåsen som omkring 1660 så smått begynte med bråtehugst der og deretter sådde rug i bråtesveene. Finnene brukte helst bakker eller lier å hugge bråter i. Nybuåsen ligger høyt i terrenget og var godt skikket til bråteland. Lenger nord, ved Rokosjøen, finner vi Bækken, Ytteborg og Weideborg. Bækken ble ryddet av Ole Gjetvaldsen på 1670-80-tallet. Det ser ut til at han var godt kjent i Stensåsen, som var ryddet og bebodd av finner. Tradisjonen sier også at Bækken skal være ryddet av finner, så man må tro at Ole var av finneslekt. Ytteborg ble ryddet omkring 1728 av rydningsmannen Anders Danielsen. Tradisjonen vil vite at han var finne. Weideborg ble ryddet omkring 1735. Rydningsmannen var nok den 20-årige finne Nils Mikkelsen Stensåsen, som var sønn av Michel Poulsen i Stensåsen. 

Hvorfor var det ikke flere finner i Løten?

Svedjebrug var viktig for finnene. Det var en av skogfinnenes viktigste næringsveier, selv om det ble godt supplert av jakt og fangst. Denne typen jordbruk gir svært gode og store avlinger. På den negative siden er svedjebruket skogforbrukende fordi det tar mange år før skogen vokser opp igjen og kan brennes på nytt. Av den grunn måtte dyrkingsområdet ofte flyttes, og store arealer ble brukt til formålet. Skogen var ikke bare en viktig ressurs for skogfinnene, den var en ren forutsetning for skogsfinsk bosetting. Så hvorfor var det få finner i Løten, hvor vi har skog så det monner? Vi finner ikke de samme milene med uavbrutte skoger her som lenger sør, mot svenskegrensa. I vårt område blir skogen brutt opp av Glomma og Mjøsa. Lenger nordover går det fort over i fjellandskap. Dette gjør at forutsetningene ikke var så gode for finnene som inne i de dype skoger på Finnskogen. Løiten Almenning ble solgt til private eiere relativt kort tid etter de første finnene kom til Norge. At skogene kom i privat eie kan ha begrenset muligheten til å etablere finsk bosetning. Allmenningens rike ressurser ble godt utnyttet, særlig gjennom salgshogst. Det har to konsekvenser knyttet til skogfinsk bosetning: for det første ble det mindre skog, noe som ga dårlige forutsetninger for svedjebruk. For det andre var allmenningen i aktivt bruk og de var ikke plass til skogfinnene. Løiten Almenning var praktisk talt opptatt og ressursene utnyttet da skogfinnene var på leting etter steder å slå seg ned. 

Kilder: 

  • Løtenboka bind 3
  • Anne-Mette Nielsen: Setre og seterdrift i Løten 1670-2020
  • Elin Rundberget: Skogfinnene i Løten 

 

Program for markeringen i Oslo 4.mai

200-årsmarkeringen for "Tolvmannamarsjen"
Foran Balustradetrappa, Slottsplassen i Oslo - Torsdag 4. mai 2023 kl. 18-19

08:00    Flaggheising ved Oslo rådhus

18:00    Lursignal fra Balustradetrappa, og flaggparaden går fra Universitetsplassen
18:15    Bygdelagskoret Blåne: Tirun lirun / Vesle fuggeln. Trad etter Marjatta Tenhuinen og Puro-Juhoin Pekka. Dir/arr. Isa Holmgren
18:19    Åpning v/arrangør, kort ungdomsappell 
18:22    Springdans fra Modum, trommeslått, polsdans (Ingeborg Moen, Birger Mistereggen, koret)
18:26    Tale for dagen v/ Dagfinn Høybråten
18:33     Lokk & runesang (Margrete Nordmoen, Vegar Vårdal)
18:39    På dans i Skytterhuset, vals (Kanten), Kontspellera
18:43    Halling: Ved fullmåne på Vestbyvarden (Ingeborg Moen)
18:49    Finnskogpols etter Gustav Kåterud (Vegar Vårdal), over til Kontspellera: Polka etter Albert Svea
18:53    Sangduell (Isa Holmgren, Margrete Nordmoen), publikum deltar i refreng
18:58    Oppsangen Peli Poikki – alle blir med

Publikum som vil delta i flaggparaden, møter på Universitetsplassen kl. 17:45
Innbudte gjester møter ved Balustradetrappa