Slik håndterer Jan Roald en vannlekkasje

Med cirka 135 kilometer med kommunale vannledninger er det mye å passe på og overvåke. I disse dager er teknisk drift i sluttspurten av implementeringa av et helt nytt overvåkningssystem. Her kan de følge med på blant annet vanntrykk og vannforbruk på de ulike pumpestasjonene rundt omkring i kommunen. De har lagt inn en maksverdi på antall liter vann gjennom systemet og overstiges denne får de ansatte et varsel. Det kan tyde på lekkasje. De har døgnkontinuerlig vakt, for det kan oppstå hendelser som får alvorlige konsekvenser. Når en hendelse oppstår får de varsel på mobilen. 

- Det skjer typisk på natta og det er ganske vanlig at man må opp i ett-to-tida å begynne jobben. Det kan være krevende, sier Jan Roald Bøgeberg, ingeniør på teknisk drift.
 
Det kan starte med en melding i overvåkningssystemet, eller ved at noen ringer inn til kommunen og melder fra. De er glade for beskjeder, for de har ikke full overvåking av ledningsnettet. 

- Vi sjekker overvåkninga for å se om det er høyt forbruk på noen av målerne her. Hvis vi har oversikt sender vi gjerne ut ei varsling, men vi må vite hvem vi skal varsle, derfor må vi har oversikt over situasjonen først. Neste steg er ut i felt for å prøve og begrense skaden, forteller Jan Roald.
 
De gjør en grovsøking, det vil si at de isolerer skadestedet for å begrense hvor mange som blir påvirket. Når de har gjort det gjelder det å finne ut hvor de skal grave. Hvis man ser at vann kommer opp av bakken, slik vi ofte kan se i Løten, er sannsynligvis lekkasjen der. 

- Så må vi tromme sammen ressurser, folk og gravemaskiner, for å gjøre jobben. Vi må grave opp. Ofte er det kabler i bakken, så vi må bestille ei gravemelding, sier Jan Roald. 

Skal du grave i hagen kan du bestille ei gravemelding selv ved å gå inn på ledningsportalen.no. 

Gravinga etter vannlekkasjen må gjøres forsiktig. 

- Det er jo litt av greia. Du skal være ganske fintfølende med gravemaskina. Du har ofte en som står i grøfta og anviser litt. God kommunikasjon mellom den som graver og den som står i grøfta er viktig, mener Jan Roald. 

Når de har funnet skaden må de lappe sammen, fylle igjen med jord, få lufta ut av ledningen, sette på vannet og ta vannprøve. Operasjonen beskrevet over kan ta tid. Det er veldig avhengig av forholdene: er det en veg her, eller er det mye kabler?

- På Grinderengsletta i fjor tok det flere dager. Det var kabler og ledninger, og internettet forsvant på Budor. Det er liksom ikke bare å grave, det er mye å passe på, smiler Jan Roald. 
 

Fra venstre: Kåre Karenersen (teknisk drift), Gøran Olsen (M. Dobloug) og Geir Johansen (teknisk drift)

Nye anlegg

Teknisk drift jobber med mange store prosjekter. De har en portefølje på 100 millioner kroner som skal effektueres nå. Det handler om å bygge ut infrastruktur på Bergum syd, noe som er beregnet til 75 millioner kroner. Det skal lages nytt vann- og avløpsanlegg fra Reksla til Kvernhusløkka. Så står Stasjonsvegen for tur. Helt fra Veenskrysset til krysset ved lekeplassen, Carisma optikk og Rørleggeren. 

Det er et prosjekt som berører mange. Vi må prøve å gjøre det så vi plager folk minst mulig, smiler Jan Roald. 

De starter opp arbeidet i løpet av våren og det er gamle vannledninger fra 1955 og avløpsledninger fra 1978 som skal byttes ut. 

- De ledningene som man legger nå skal vare i 100 år, smiler Jan Roald. 

De seks ansatte på teknisk drift har mange prosjekter å henge fingrene i. De har nå lyst ut en stilling som prosjektleder og håper å få mer ressurser på plass innen kort tid. 

Ulike typer vannløsninger

I Løten er det ca. 3500 hus med ca. 4000 boenheter. Løten kommune har ca. 2500 abonnenter i bygda og ca. 500 fritidsboliger på Budor. Tidligere hadde Budor egen vannforsyning, men på grunn av kapasitetsmangel i romjula og påsken har det nå blitt bygget kommunalt vannanlegg opp til destinasjonen. Dette utvides nå med strekningen Reksla – Kvernhusløkka. Her vil det være mulig for mange bosteder i Løten å koble seg på kommunalt vann og avløp. Tilkoblingskostnaden er 18 750 kroner inkludert moms for vann og det samme for avløp. Ca. 1500 husstander har privat vann- og avløpsløsning. Det er spredt bebyggelse i Løten og dårlig drikkevann rundt omkring. Mange har sisterne. Andre løsninger er borrevann, kaldkjelde eller brønn. 

Ifølge kommunestyret vil det være urealistisk å tenke at alle eiendommer i Løten kan legge inn kommunalt vann, slik at gode løsninger for spredt bosetting må ivaretas. Deriblant muligheten for å hente vann til husholdningen eller husdyrproduksjon.

Framoverlent

Løten kommune er teknologisk langt framme på vann og avløp. I 2016 innførte de nye elektroniske vannmålere. 

- Gevinsten er at vi er forberedt for fjernavlesning og de gir mer nøyaktige data enn de gamle. Så skal de holde i 16 år, opplyser Jan Roald. 

De har også installert en ny type målere som lytter på støy på vannledningen. 

- Det er for å fange opp eventuelle lekkasjer. Vi tok det i bruk for to år siden. Vi har problemer med smålekkasjer og dette håper vi at den nye måleren skal hjelpe oss med å avdekke, sier Jan Roald. 

I tillegg har de tenkt å bestille en ny måler som kan lytte på støy og kommunisere via mobilnettet.

- Man blir ikke overvåka altså, vi registrerer kun lekkasjestøy fra vannledningene, smiler Jan Roald. 

Så helt avslutningsvis, hva kan vi gjøre som privatpersoner for å minske vannregninga? Man får jo en stor regning i januar som er beregnet ut fra et forskudd fra det du brukte året før. Har du betalt for mye i forskudd vil du får igjen penger, har du brukt mer får du en alvorlig regning i januar. Her er Jan Roalds tre beste tips:

• Følg med på at toalettet ikke står og lekker.
• Når du har stengt av krana, gå og se på vannmåleren og se om den står i ro for å se om det lekker noe sted.
• Sparedusj er jo et standardtips, men stort sett er ikke dusjen det verste. Toalettet er det verste.