En tverrfaglig aksjonsgruppe startet arbeidet i mai 2021. Denne gruppen består av representanter fra barnehage, barne- og ungdomsskole (både miljøarbeidere, rådgivere og ledere), fastlege, helsesykepleiere, kommunepsykolog, psykologisk rådgiver, barnevernstjenesten og SLT-koordinator.

Samarbeid for løsning

Alle skolene i Løten har det siste året hatt kompetanseheving med fokus på forståelse og håndtering av bekymringsfylt skolefravær/skolevegring. Aksjonsgruppen var så heldig å få besøk av ungdom og foresatte med ønske om brukermedvirkning. Her fikk vi understreket viktigheten av å bli trodd i sitt strev, å ha et lag rundt seg som jobber godt sammen og MED ungdommen, å få økt forståelse for hvorfor man har det slik, kreative løsninger i møte med vanskene og gode voksenpersoner som står i det sammen med eleven og foreldrene. Disse erfaringene, sammen med erfaringer fra interkommunale tjenester som HIPPT, BUP og OT, og kommunale tjenester representert i gruppen, inkluderes i arbeidet mot en god, tydelig og felles prosedyre som vil sikre gode handlingsløyper i møte med bekymringsfylt skolefravær, og gode forebyggingsstrategier.  Å sette inn innsats tidlig har store ringvirkninger for individet, familien og klassen, men også kommunen. Studier viser at barn som faller ut av skolen i større grad har vansker i arbeidslivet, lavere utdanning og rapporterer lavere livskvalitet. Barn som har opplevd perioder av utenforskap er også i større grad representert i gruppen som mottar støtte fra staten i form av AAP, uføretrygd og sosialstøtte.

Aksjonsgruppen ønsker å bidra til at kommunens flotte, sterke og dyktige barn og unge får et liv med mestring, og evner til å bidra tilbake til fellesskapet.

Målsettinger for arbeidet

Aksjonsgruppen jobber med følgende målsettinger: 
1.    Lage tydelige prosedyrer og handlingsløyper for barn og unge med bekymringsfullt fravær (elektronisk modell)
2.     Tydeliggjøre ansvar og rolle for aktørene som utgjør sikkerhetsnettet: skole, primærhelsetjenesten, barnevern, BUP, PPT, Oppfølgingstjenesten og fastleger
3.    Identifisere svakheter i oppfølging – tydeliggjøre mangler og «tette gapet»
4.    Lage tydelig forebyggingsstrategi (elektronisk modell) – som starter i barnehagen

Dette er skolevegring

Skolevegring/bekymringsfylt skolefravær starter ofte med et bekymringsfylt skolenærvær. Barnet klager kanskje på vondt i magen, vondt i hodet, sover dårlig, er kvalm, har adferd og bekymringer kvelden før og/eller bruker mye tid på morgenen til å gjøre seg klar for skolen. I de fleste tilfeller har barnet opplevd stor misnøye og ubehag før symptomene blir synlige og tydelige for de rundt i form av skolevegring. Skolevegring er ingen diagnose, men heller et paraplybegrep for å beskrive en mengde ulike problemstillinger hos barn og unge med symptomer på vansker for å gå på skolen, til tross for ønske om å være der. Utløsende årsak og opprettholdelse er ofte en kompleks sammensetning av ulike faktorer som har påvirket hverandre over tid. Dette krever igjen en sammensetning av ulike løsninger på flere arenaer for å forhindre en ytterligere negativ utvikling og positiv tilbakeføring til en mestringsfylt hverdag. 

Økt kompetanse og innsats

En undersøkelse fra forskning.no i 2021 viser at 3,6 prosent av elever fra 6.–10. trinn i Norge rapporterte skolevegring som årsak til sitt fravær. Per nå har ca. 5,4% av elevene på Løten ungdomsskole tilbud, eller står på venteliste, hos psykologisk rådgiver som arbeider utelukkende med elever med bekymringsfylt skolefravær og nærvær. Denne ressursen er et resultat av arbeidet til aksjonsgruppen. Vi har som mål å øke kompetansen rundt skolevegringsproblematikk slik at disse elevene får hjelp raskere og opplever en positiv endring over tid.