Barn, unge og familier skal merke at ansatte i Løten kommune spiller på lag for å finne gode løsninger. Det forutsetter ansatte med god kompetanse, en felles holdning om at vi løser oppdrag best sammen, og et solid system for tverrfaglig samarbeid. 

Bedre Tverrfaglig Samhandling (BTS) i Løten, er en digital samhandlingsmodell som bidrar til tidlig innsats, samordning av tjenestene og god brukermedvirkning. BTS-modellen viser hvordan vi i Løten kommune arbeider med barn og unge på tre nivåer:

  1. Kommunedirektøren/kommunalsjefnivå. Her finner du blant annet en oversikt over overordnede strategier som f.eks. kommunale planer og nasjonale satsinger.
  2. Virksomhetsledernivå. Her ser du hvordan vi samarbeider mellom tjenestene i kommunen; hvilke rutiner og samhandlingsarenaer vi i Løten kommune har for tverrfaglig samarbeid. 
  3. Ansattnivå. Her ser du hvordan ansatte går frem i møte barn, unge og foresatte, der det er bekymring eller uro for et barn. Ansatte i Løten kommune bruker BTI-veilederen for bekymringshåndtering. 

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) en del av BTS. Under ansattenivået i BTS-modellen finner du BTI-veilederen. Dette er en handlingsveileder der målet er å vise de ansatte hvordan de skal gå fra bekymring til handling når de er bekymret for et barn. BTI-veilederen beskriver i tillegg ansvarsfordeling og samhandling på tvers av tjenester og har mål om å sikre kontinuitet i oppfølgingen av barnet som har behov for kommunens hjelpeapparat. Her finner du og oversikt over tjenester og tiltak rettet mot barn og unge. 

Nivåer i BTI-veilederen: 

Nivå 0: Avklarer om det er grunnlag for uro eller bekymringen.

Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor hver enkelt avdeling/tjeneste.

Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid, helst mellom to avdelinger/tjenester. Det pekes på hvem som koordinerer arbeidet.

Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester. Nivåene og tjenestene bindes sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en aktør har ansvar for å koordinere arbeidet.

BTI-veilederen sikrer:

Tidlig innsats handler om å oppdage og følge opp så tidlig som mulig for å unngå at utfordringer utvikler seg negativt. Det kan være forhold i hjemmet, forhold hos barnet/ungdommen/familien, eller faktorer i miljøet rundt som bidrar til utfordringene. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen er sentrale, både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene skal styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt familien.

Samordning av tjenestene betyr at det er helhet og sammenheng i hjelpen som tilbys. Det er godt samarbeid mellom familien og ulike hjelpeinstanser, og det er tydelig hvem som gjør hva. Samarbeidet evalueres jevnlig. BTI-veilederen bidrar til god samhandling mellom ulike avdelinger/tjenester, slik at vi jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det blir brudd i oppfølgingen.

God brukermedvirkning innebærer at tilbudet tilpasses familiens behov. Barnet/ungdommen og foresatte er aktive deltakere i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Barn og unges stemme kommer tydelig frem. Barn og unge har rett til å bli hørt og deres meninger skal vektlegges. Videre er BTI-veilederen basert på at foresatte i utgangspunktet alltid er en del av løsningen.

Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene i arbeidet. Verktøyene inkluderer metoder, rutiner, råd og tips. Verktøyene benyttes fra vi oppdager og vurderer en bekymring, og videre gjennom de ulike fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Disse ligger i BTI-veilederen. 

Kompetansen til ansatte er avgjørende for at familien får rask, riktig og helhetlig hjelp. Vi trenger ansatte som har evne og mot til å se, høre og handle. Vi er opptatt av at ansatte har god relasjonskompetanse. Det innebærer at ansatte evner å se det enkelte barnet/ungdommen, avstemme egne følelser, være en varm leder og ta ansvar for kvaliteten på relasjonen.