Dette kan være en aktuell tjeneste hos brukere som har stor falltendens og føler seg utrygge i hjemmet.

Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men en del av kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud. Vedtak om trygghetsalarm hjemles i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2.

  • Samtykker til bruk av teknologien
  • Samtykker til helsepersonellets tilgang til bolig
  • Evner å utløse trygghetsalarmen
  • Bruker har med seg trygghetsalarmen og selve alarmboksen er koblet til strøm
  • Brukers nedsatte helsetilstand hindrer bruk av telefon/mobil telefon
  • Brukers helsetilstand gir fallfare
  • Bruker har behov for velferdsteknologi som kommuniserer via trygghetsalarmen

Bruker kan bo hjemme så lenge som mulig. Gjør det mulig for bruker å tilkalle hjelp ved behov og bidrar til økt trygghet og mestring. 

Alle med helse- og funksjonsnedsettelse som etter søknad fyller kommunenes vilkår.

Trygghetsalarm tildeles ofte som en servicetjeneste og er da ikke en tjeneste hjemlet i helselovgivningen. Kommunene handler da i henhold til Forskrift om egenbetaling.
 
“Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 første led nr.6 boksav b herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov». (Forskrift for egenandel for kommunale helse -og omsorgstjenester, kap. 2 §8).
 
Der trygghetsalarm tildeles som erstatning for en helsetjeneste har ikke kommunen rett til å kreve egenbetaling. Dette kan være i tilfeller der trygghetsalarm er en forutsetning for å sette opp annen teknologi f. eks. Digitalt tilsyn eller diverse sensorer